Teksti
Video
Pelit ja leikit
Kilpailu
Äänitallenne
Tehtävä
Opettajan ohje

Oppimistavoite

{{learningObjectiv.description}}

Tehtävä on nyt palautettu

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentti

Tehtävät

{{assignment.Comment}}

Derfor saksøker vi oljestaten Norge

3b9490f0c64d7fe7331a37cd9513fd9f.jpg

 

Katastrofale klimaendringer truer planeten. Derfor må oljen i Arktis bli liggende.

 

Aldri har temperaturen i verden økt raskere. 2015 og 2016 er de to varmeste årene siden målingene startet, fastslår Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). De fem varmeste årene i menneskenes historie er alle målt etter 2010. Konsekvensene har vi sett: isen i Arktis smelter, Sahara sprer seg, isbreene i Himalaya krymper og havet stiger. 

 

Det er ingen tvil om hva årsaken er. Vitenskapen slår fast at forbrenningen av kull, olje og gass gir utslipp av karbondioksid (CO2) som fører til global oppvarming. CO2-nivået i atmosfæren øker stadig og er allerede høyere enn noensinne i menneskenes historie. Hvis dette fortsetter vil havet stige, millionbyer ødelegges, ørkenen bre om seg, regnskog brenne og millioner av mennesker bli drevet på flukt. 

 

Heldigvis finnes det håp. I desember i fjor underskrev verdens ledere klimaavtalen i Paris. Den forplikter alle verdens land til å begrense den globale temperaturøkningen til godt under 2 grader. Klarer vi det, vil vi unngå de verste konsekvensene. En ny rapport fra Oil Change International med data fra IPCC og det norske analyseselskapet Rystad Energy slår imidlertid fast at ingen nye oljefelt kan åpnes hvis vi skal nå dette målet. 

 

I denne situasjonen burde Norge stenge Arktis for oljevirksomhet. I stedet har regjeringen Solberg åpnet nye store områder for oljeindustrien. I mai, fem måneder etter at Paris-avtalen ble vedtatt, tildelte regjeringen 10 nye letelisenser i Barentshavet. Oljen og gassen som oljeselskapene har fått rett til å utvinne i disse områdene, vil bringe verden nærmere klimakatastrofe. Det kan vi ikke akseptere. På vegne av naturen og kommende generasjoner saksøker vi derfor den norske staten. 

 

Er det grunnlag for et søksmål? I forbindelse med revisjonen av Grunnloven i 2014 ble miljøparagrafen fornyet og forsterket. Den nye miljøparagrafen §112 understreker at det er statens ansvar å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Derfor går vi til sak. I retten vil vi argumentere for at ny, klimaødeleggende oljeboring i Arktis er i strid med Grunnloven, og at tildelingen av nye oljelisenser derfor er ugyldige. Paris-avtalen og den globale enigheten om klimaproblemet, samt det begrensede karbonbudsjettet verden har til rådighet om vi skal nå disse målene, vil bli viktige beviser i saken. 

 

Dette er en sak som angår hele verden og som vil bli utkjempet i norske rettssaler. Vårt søksmål finansieres av enkeltmennesker over hele verden. Av rettslige årsaker er det formelt sett Greenpeace og Natur og Ungdom som går til sak, men bak oss står hundretusenvis av mennesker som ber Norge slutte å bore etter olje i Arktis. Om vi velger å utvinne oljen her, vil forbrenningen av den ramme en hel klode. Ifølge Paris-avtalen har alle land et selvstendig ansvar for å kutte utslipp. Da holder det ikke å kjøpe klimakvoter. Om «miljønasjonen Norge» fortsetter oljefesten, hvorfor skal andre slutte? 

 

Oljen i Arktis vil ikke nå markedene før om ti til 20 år. Innen den tid bør verden allerede ha redusert forbruket av kull, olje og gass kraftig om vi skal ha mulighet til å nå klimamålene. Vedtak som er fattet av Stortinget på demokratisk vis skal respekteres. Er det da udemokratisk å bruke juridiske virkemidler i miljøkampen? Nei. Grunnloven er skapt for å sette grenser for lovgiver og utøvende makt. Vi mener det er selvsagt at Storting og regjering må overholde Grunnloven og Norges langsiktige klimaforpliktelser. Når det likevel åpnes for ny olje- og gassvirksomhet, mener vi det er nødvendig å gå til retten. 

 

Søksmålet mot Norges oljeleting er del av en global bevegelse. Når folket kommer sammen for å stille klimasynderne for retten, handler det om å ta tilbake makta over vår egen framtid. Kampen om oljeboring i Arktis er starten på slutten for oljealderen. Om vi vinner, vil det være en stor seier for klimaet, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Kirjaudu sisään lukemaan lisää

Kirjailija: Ingrid Skjoldvær og Truls Gulowsen

Julkaistu vuonna: 18.10.16

Kustantaja: Verdens Gang

Kuvittaja/Kuva: Tore Berntsen

Opetuskonsultti : Niels Vinther

Kuvat

VG.png

Tehtävät

  • 1Opgave
    • Hvilken forklaring har videnskabsfolk på den globale opvarmning?
    • CO2-indholdet i atmosfæren er det højeste nogenside. Find en graf på nettet, der viser hvor højt CO2-indholdet er nu - og hvordan det har udviklet sig siden 1958.
    • I klimaaftalen fra Paris har landende skrevet under på, at der ikke må ske en temperaturstigning på 2 grader C. Hvis det mål skal nås, hvor mange oliefelter kan man så åbne fremover?
    • Hvor mange undersøgelseslicenser til at finde olje har Norge udstedt?
    • Hvem er det, der har sagsøgt Norge?
    • Hvad bruger de som begrundelse for deres sagsanlæg?
    • Diskuter det fornuftige i at åbne nye oliefelter i Arktis, når det netop er her, klimaforandringerne sker hurtigst.