Teksti
Video
Pelit ja leikit
Kilpailu
Äänitallenne
Tehtävä
Tietokirjallisuus
Opettajan ohje

Unohtunut salasana?

 

Oppimistavoite

{{learningObjectiv.description}}

Tehtävä on nyt palautettu

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentti

Tehtävät

{{assignment.Comment}}

SKAM (lærerveiledning)

Luokka-aste: 7.-10. luokka Aine: Suomi Teema: SKAM Tyyppi: Opettajan ohje

Formål (til læreren):

Den norske ungdomsserien SKAM er en gave til nabospråksundervisninga i hele Norden. SKAM har gjort det norske språket kult blant nordiske unge og har styrka følelsen av å være en del av et større skandinavisk språk- og kulturfellesskap. SKAM tar opp autentiske og nære problemstillinger som nordiske unge kan relatere til.

 

Tittelen SKAM refererer til den skammen mange unge føler over ikke å være perfekte og kunne leve opp til egne idealer. Instruktøren og manusforfatter, Julie Andem, har skapt en serie der unge kan speile seg i karakterer som ikke er perfekte, og som hjelper hverandre med å tørre å stå for hvem de er og hva de mener. SKAM ble sendt på NRK fra 2015 til 2017. Målgruppa var opprinnelig 16 år gamle jenter, men serien har nådd mye lenger og har en stor fanskare i hele Norden.

 

«Mennesker trenger mennesker» er et kjent sitat fra SKAM, som fint uttrykker det sentrale budskapet om at alle kan trenge å være en del av et fellesskap. De unge i SKAM finner styrke i vennskapene deres og de støtter hverandre til å være seg selv. «Kvart menneske er en øy» er et annet sentralt sitat. Mennesker er som øyer som kun kan kommunisere gjennom språket. Vi er nødt til å snakke sammen om problemene våre. Det lærer vi av karakterene i SKAM.

 

Materialets oppbygging

 Materialet består av klipp fra alle de fire sesongene som fokuserer på sentrale problemstillinger. Hver sesong har en hovedperson som på forskjellige måter kjemper med å finne fram til hvem den er. Eva i sesong 1 kjemper med å bli et mer selvstendig individ med egne meninger. Noora i sesong 2 en selvbevisst moderne feminist med høye idealer som kjemper med å tørre å gi seg hen til noe. Isak i sesong 3 kjemper med å erkjenne og anerkjenne at han er homofil. Sana i sesong 4 kjemper med å forene den muslimske troa si med å være en norsk ung jente.

 

Materialets deler er delt inn på følgende vis:

  • Mål: Her er enkle læringsmål til elevene som raskt formidler hva elevene kan lære.
  • Før: Her legges det opp til aktiviteter som forbereder elevene på å forstå teksten bedre før de leser eller ser den.
  • Under: Her er elevoppgaver som retter seg direkte mot selve tekstens innhold eller form (filmklipp, skrevet tekst eller bilder).
  • Etter: Her er oppgaver som setter teksten i perspektiv i forhold til andre tekster, verden eller de unges eget liv.

 

Man kan jobbe med de enkelte delene i vilkårlig rekkefølge, og det er ikke en forutsetning at man har sett hele serien.

 

 

Til nabospråksundervisninga 

Alle klippene er med norske undertekster. Undertekstene velges i avspilleren:

 

 undefined

 

 

Til SKAM-klippene er det også et utdrag fra dialogene som skreven tekst. Skriftspråk er ofte lettere å fastholde enn talespråket. Tekst-dialogene er en god støtte for språkforståelsen da det gir elevene mulighet for å gå i dybden med nabospråket og samtidig få en større forståelse for mønstre i eget språk. Materialet inneholder også karakterenes samtaler på Messenger, som er hentet fra SKAM-bloggen og hjemmesida til NRK. La elevene være språkdetektiver som leter etter likheter og forskjeller på ordstilling (syntaks), ord (leksis) og staving (ortografi). For norske elever (spesielt dem med bokmål som hovedmål) kan andre deler av språket vektlegges, f.eks. dialekt, sosiolekt eller slang.

 

undefined

 

 

Om språket i SKAM 

På norsk vektlegger man lydrett stavning framfor å se til etymologien – altså der ordet stammer fra. Ordet kule stammer fra det tyske kugel, og derfor skriver man på dansk fortsatt ordet med «g» i kugle, selv om man ikke kan høre det. Den norske versjonen er altså mer lydrett. Hvor danskene har mange låneord fra engelsk, har nordmenn egne oversettelser. Der dansker sier «at streame» heter det f.eks. «å strømme» på norsk. Norsk har slik som svensk harde konsonanter flere steder hvor dansk har bløte. Det heter f.eks. kake/kaka (norsk/svensk), mens det på dansk skrives kage - altså med den bløte konsonanten «g». Hvor danskere kun har dobbeltkonsonanter midt i ord, skriver nordmenn og svensker gjerne dobbeltkonsonant i slutten av ord, f.eks. takk.

 

Karakterene  i  SKAM  har  et  multietnisk  ungdomsspråk  med  slang,  som  blander  norsk,  engelsk  og  arabisk.  Engelske  uttrykk  blir  ofte  fornorska, f.eks. sier  Noora  til  William  at  hun  «trenger  litt  space»  og  guttene  in  The  Penetrators  blir  kalt  en  føkkboy.  Slik  som  i  både  Sverige  og  Danmark  tar  nordmenn  også  engelske  ord  til  seg  som  de  bøyer  etter  egne  staveregler.  F.eks.  blir  «to  hook  up»  til  «å  hooke»,  som  ofte  blir  brukt  når  karakterene  har  hatt  intimt  samvær  uten  at  det  nødvendigvis  behøver  å  ha  vært  seksuelt.  Selv  om  serien  foregår  på  Hartvig  Nissens  skole,  der  barn  fra  Oslos  bedre  stilte  middelklasse  går,  er  språket  deres  påvirket  av  gatespråket  fra  bydeler  med  mange  innvandrere.  De  unges  språk  i  SKAM  blir  populært  kalt  «kebabnorsk».  Det  er  en  såkalt  multietnolekt,  som  blir  utviklet  blant  folk  med  ulik  språkbakgrunn.  Det  er  en  norsk  dialekt,  men  har  innslag  fra  fremmedspråk  som  arabisk,  panjabi  og  urdu.  Multietnolekta  blir  brukt  av  alle  som  vil  –  også  de  etnisk  norske  ungdommene.  Liknende  uttrykk  fins  i  nabolandene,  der  de  ikke  så  politiske  korrekte  uttrykkene  «perkerdansk»  og  «blattesvenska»  blir  brukt.  I  serien  bruker  både  barn  av  innvandrere  og  etniske  nordmenn f.eks. arabiske  uttrykk  som  lø,  som  betyr  «teit».  

Kirjaudu sisään lukemaan lisää

Kustantaja: Norden i Skolen

Opetuskonsultti : Trine Ferdinand og Dorte Haraldsted