Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Faglitteratur
Lærerveiledning

Glemt passord?

 

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

Gå til oppgaver
print

Hvordan får vi varmen?

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Natur og miljø Tema Bærekraft Emne Klima Kjemi Type Tekst
hvordanfaarvivarmen.jpg

Hvis klimaet ikke endrer seg, vil nok vårt behov for varme være det samme som i dag også i fremtiden. Men hvis drivhuseffekten endrer klimaet merkbart, kan det hende at vi får det varmere her i Norden. Det vil redusere vårt behov for oppvarming av boligen.


Hva er varme?    


Et av de viktigste elementene for å kunne holde varmen når det er kalt utenfor er å sørge for at varmen ikke slipper ut. Varme er en slags energi – og varmeenergi er et uttrykk for bevegelse. Vi vet at alle ting rundt oss består av atomer og molekyler. Selv i metaller og diamanter ligger ikke partiklene i ro, de er i konstant bevegelse: frem og tilbake i små bevegelser. Når et stoff tilføres energi øker hastigheten i bevegelsen – det blir med andre ord mer bevegelse i atomene. En slik bevegelse i et stoff hvor atomene beveger seg langsomt oppleves som kaldt, men stoff som beveger seg raskt oppleves som varmt. Kanskje har du hørt om det absolutte nullpunkt? Det absolutte nullpunkt er et uttrykk for at atomenes bevegelse er helt stille. Det betyr også at det ikke kan bli kaldere. Det absolutte nullpunkt er -273,15 °C og kalles også 0 °K. C står for Celsius og K står for Kelvin.


Varme og isolering


Når vi snakker om at varmen slipper ut eller når vi varmer mat i en gryte på komfyren, så utnytter vi at atomer i bevegelse påvirker andre atomer og sørger for å etablere en form for likevekt. Med andre ord – at atomene beveger seg like raskt. Hvis vi vil sørge for at varmen ikke slipper ut av husene våre, handler det derfor om å sørge for at atomenes bevegelser ikke kan overføres til andre atomer. Det aller beste hadde vært å ha et helt tomt rom, hvor det ikke finnes atomer mellom husets indre og ytre deler. Da ville ingen varme slippe ut. Det er dette prinsippet man benytter seg av i eksempelvis termoser. En termos holder på varmen ved å bestå av to lag metall eller glass, hvor luften er sugd ut imellom.


Fremtidens bygninger


Forskere og arkitekter håper på å kunne utvikle hus som nesten ikke krever ekstra oppvarming. Dette skal oppnås ved hjelp av en kombinasjon av nye materialer og konstruksjoner. Men sier at disse moderne husene bruker passiv varme, fordi de greier seg med den varmen som kommer naturlig inn i huset. Her kan det være en utfordring å sørge for at inneklimaet er bra og ikke fort «tett», fordi luften ikke skiftes ut inne i huset.

Disse «passive husene» er veldig godt isolerte, og de vender vanligvis mot sør for å utnytte solens oppvarming. De har ventilasjonssystemer hvor den friske luften først varmes opp ved hjelp av jordvarme. De har spesialutviklede varmepumper som kan oppvarme det varme bruksvannet i boligen. De elektriske apparatene i huset er valgt med omhu, slik at de ikke bruker så veldig mye elektrisitet. Målet er at fremtidens hus stort sett ikke skal bruke energi og oppvarming.

En av utfordringene med denne type bygninger er at de ofte har veldig tykke vegger. Det er vanskelig å isolere effektivt og miljøvennlig uten å samtidig bruke stor plass. Moderne isoleringsmaterialer som steinull og glassull er i tillegg til å virke isolerende også brannhemmende, og det er naturligvis også viktig. I forsøk på å finne alternativer til glassull og steinull, som det kreves store energimengder å produsere, har man bygget med halm og brukt blåskjell til isolering. Begge deler er imidlertid vanskelig å håndtere, fyller godt og vil derfor sannsynligvis ikke få større spredning.

I moderne energisparende hus er veggene ofte 50 cm tykke, og derfor jobber forskerne med å finne fremtidens alternativer. I Norge viste et team fra Norges Teknisk- Naturvidenskapelige Universitet i Trondheim i 2011 frem et nytt materiale laget av kjempesmå silikumkuler – kalt nanoisoleringsmateriale. Nano betyr at noe er veldig lite. Dette materialet isolerer like energisparende hus med bare 15 cm materiale.

Logg inn for å lese mer

Oppgaver

  • Flervalgsoppgaver

  • Temaoppgave

    • 1Temaoppgave

      Se for deg at du er arkitekt og skal tegne fire hus en gang i fremtiden. Kanskje om tjue år. Hvor kommer varmen til disse husene fra? Tegn husene og beskriv hvor varmen kommer fra. Hvordan sikrer du at det også kommer frisk luft inn i huset?

    • 2Temaoppgave

      Ta bilder av varmekildene hjemme hos dere og ta bildene med til skolen. Samle bildene til en presentasjon i f.eks. PowerPoint, og beskriv de ulike varmekildene. Diskuter i klassen hvor mange måter å varme opp på, som vi bruker i dag, også vil eksistere om tyve år.

  • Vennskapsklasse

    • 1Vennskapsklasse

      Hvor kommer skolens varme fra? Ta bilder av skolens varmesystem - både fyren og radiatorer - og regn ut hvor mye energi som brukes på skolen pr. elev pr. år. Send bilder og resultater til vennskapsklassen, og sammenligne dem. Er forskjellene store? Hvordan kan det ha seg?