Danmark har vært et foregangsland i Norden når det gjelder å utvikle vindkraft. I motsetning til de andre nordiske landene har ikke Danmark noen naturlige energikilder, som vannkraft eller geotermisk energi, og oppbygningen av den danske energisektoren skiller seg dermed ut fra resten av Norden, da den hovedsaklig har vært avhengig av kull til kraftverkenes energiproduksjon.
Grunnlaget for Danmarks fokus på vindkraft skylles altså det at energikrisen i 1973, da prisen på olje steg svært kraftig, rammet Danmark i langt større grad enn de andre nordiske landene. Det betydde også at så snart krisen inntraff, ble det lagt planer for å unngå at en lignende situasjon skulle oppstå i fremtiden.
Hovedtrekk
Vindmølleindustriens utviklet er på de aller fleste områder en suksesshistorie. Som nevnt var oljekrisen i 1973 startskuddet på et langvarig politisk fokus på å gjøre seg uavhengig av importert olje, og det ble derfor gitt mange penger i støtte til forskning og utvikling og av vindmøller i både 1976 og 1978.
Dette store fokus bar frukter, ikke minst fordi det var så få andre land som like helhjertet satset på å utvikle vindkraft. Den første milepælen ble nådd i 1983, da man lyktes med å eksportere kunnskap og teknologi til California. Samtidig fortsatte den økonomiske støtten, og landeiere – for eksempel bønder – ble gittsvært gunstige vilkår mot at vindmøller ble installert på områdene deres. Hele industrien ble hjulpet av at mange så tidlig var villige til å investere og at bøndene så muligheten til å tjene penger på å sette opp vindmøller på jordområder der det kanskje ikke var så gode forutsetninger for å dyrke jordbruksprodukter.
I 1985 besluttet den danske staten også at det skulle stilles krav til at kraftselskapene skulle oppføre vindmøller, slik at de nå kunne inngå i den samlede kraftproduksjonen. Energiselskapene ble dermed engasjert og ble en viktig del av etableringen av en effektiv vindmøllesektor. I 1987 ble Brundtland-rapporten utgitt. Denne satt et avgjørende fokus på behovet for å omstille kraftproduksjonen til grønnere energi. På den tiden var Danmark, takket være sitt langvarige fokus, allerede langt foran i utviklingen av effektive vindmøller, og mange land rettet blikket mot Danmark når de skulle søke etter grønne energiløsninger.
Situasjonen i dag
I dag finnes det mer enn 5000 vindmøller i Danmark. Men resten av Norden er også godt representert. I Sverige finnes det nesten 2600 vindmøller, men de er til gjengjeld mer effektive enn de danske, og de produserer allerede nesten like mye energi som de mer enn 5000 danske vindmøllene. Det ser ut til at Sverige allerede i 2014 går forbi Danmark som det nordiske landet som produserer mest strøm fra vindmøller. Det er først nylig at Norge har begynt å vise interesse for vindmøller, og landet har ca. 350, mens finsk og islandsk kraft nesten ikke kommer fra vindmøller i det hele tatt.
I Danmark dekker vindmøllene over 20 % av strømforbruket – og i 2013 var tallet oppe i over 30 %. Hvis all strøm skulle komme fra vindmøller, måtte antallet økes fra dagens 5000 til ca. 25 000 vindmøller av størrelsen vi kjenner i dag. I Sverige dekker vindmøller kun litt over 1 prosent av strømforbruket, selv om det produseres nesten like mye vindkraft som i Danmark. Det har sammenheng med at strømforbruket er langt høyere i Sverige enn i Danmark. Ikke bare fordi det bor flere mennesker der, men hovedsaklig fordi det finnes langt flere fabrikker som arbeider med energikrevende utstyr og teknikker.
Eksport til andre land
Vindmøllene dreier ikke kun i Danmark og resten av Norden. De har etterhvert blitt en viktig virksomhet for Danmark, som selger vindmøller til resten av verden - blant annet land som Sveits, Israel, USA, Mexico, New Zealand, India og Kina. Samtidig har store utenlandske vindmøller også kommet til Danmark. Det gjelder for eksempel vindmøller produsert av Siemens.
Danmark er det landet i verden der det produseres flest vindmøller. På listen over verdens 10 største vindmølleprodusenter hører 2 fabrikker hjemme i Danmark. Den ene ligger på førsteplass. Det er Vestas Wind Systems A/S, mens den andre ligger som nr. 4. Det er Siemens Wind Energy. Siemens er forøvrig det selskapet som produserer mer enn tre fjerdedeler av alle havvindmøller i verden.
Utviklingen av vindmøller går også fort. For 20 år siden kunne de største vindmøllene produsere 40 kW strøm. I dag har de største vindmøllene 150 ganger så stor kapasitet - nemlig 8 MW strøm. Det er ingen tvil om at fremtidens vindmøller vil bli enda bedre.
Om bare 5 år kan det sikkert bygges vindmøller med 15 til 20 MW. I dansk energipolitikk satses det også fortsatt på vindmøller i fremtiden. Energipolitikken vil blant annet sikre at det finnes egnede plasser å plassere nye vindmøller og teste ut nye typer vindmøller. De nye store vindmøllene krever ny utforming. For eksempel er rotorens diameter helt opptil 200-250 meter, og hvert av bladene er opptil 125 meter langt på de nye kjempevindmøllene som er satt opp i testområdet Østerild Klitplantage i Nordjylland.
Logg inn for å lese mer
