Produksjon av elektrisitet

Med utbredelsen av glødepæren fra starten av 1900-tallet oppsto det samtidig en oppbygging av elektrisitetsverk og et ledningsnett som skulle føre energien fra kraftverkene og ut til hver enkelt husstand i alle de nordiske landene. Den nye energikilden skulle endre livet til mennesker over hele Norden – og i verden – i løpet av 50 korte år.

Produksjon, salg og ledningsnett

Produksjonen av elektrisitet i Norden er historisk sett bygget opp rundt større, sentrale kraftverk, først konsentrert rundt enkelte byer og senere utvidet til større og større regionale områder etter sammenslåinger og fusjoner. Eierskapet har ofte ligget i hendene til kommuner eller staten, som langsomt har etablert seg som energiselskaper med ansvar for både produksjon, salg og drift av ledningsnettet. Unntaket her er Danmark, hvor det i begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i et sterkt landbrukskollektiv utviklet seg en bevegelse for at eierskap av elektrisitetsverk skulle ligge hos dem som brukte elektrisiteten – altså forbrukerne. Bevegelsen kaltes andelsbevegelsen, og den dag i dag er mesteparten av danske elektrisitetsforbrukere andelseiere i deres lokale elektrisitetsselskap.

De siste ti årene har imidlertid dette bildet begynt å vende seg litt vekk fra store, sentrale kraftverk. Det monteres i større utstrekning solcellepaneler på villaer og eneboliger, og det investeres i lokale vindmøller på større landbrukseiendommer. Produksjonen av elektrisitet flyttes altså til en viss grad ut til den enkelte husstand. Som teknologien er i dag betyr ikke produksjon av strøm hos den enkelte forbruker så mye. Men det kan få større og større betydning i fremtiden. Det får store konsekvenser for hvordan hele ledningsnettet er bygget opp. I dag ser man for seg at det finnes noen kjempestore elektrisitetsledninger som ligger helt ved kraftverkene, og at ledningene blir mindre og mindre etter hvert som de når ut til hvert enkelt hus. Litt som en trakt, hvor det er stor plass på den ene enden og mindre i den andre. Hvis hver enkelt husstand begynner å produsere sin egen elektrisitet, så må ledningene kanskje være like store overalt. Mange energiselskaper jobber med å regne ut hvordan vi skal skaffe elektrisiteten vår i fremtiden, men ingen beslutninger er tatt enda.

Kraftverk

Et kraftverk er en produksjonsenhet som produserer elektrisitet, og det finnes flere typer kraftverk.

Med olje, kull, gass, avfall eller annet brennbart materiale produseres strømmen vanligvis ved at forbrenning av materiale varmer opp vann til damp som kan drive et hjul – kalt en turbin – rundt. Bevegelsen utnyttes av en dynamo, og slik dannes strøm til elektrisitetsnettet. Noen steder brukes den varme vanndampen også til å varme opp boliger – da kalles kraftverket et kraftvarmeverk.

En dynamo bruker energiutvekslingen mellom en magnet og et ledende materiale ved en såkalt induksjon. Når dynamoen dreies rundt beveges ankeret, som er en stang dekket med ledninger, rundt og rundt inne i et kammer, hvor det er montert en rekke magneter. Dette rommet kalles for et statorhus. Ved hjelp av ankerets rotasjoner dannes elektrisk strøm. Ved kraftverkene bruker man mange viklinger og kjempestore magneter, slik at det kan produseres store mengder elektrisitet.

I tillegg til brenselkraftverk finnes det også atom- eller kjernekraftverk. Metoden er stort sett den samme som for brenselskraftverk – men i stedet for å brenne olje eller kull kommer varmen til oppvarming av vannet fra spalting av f.eks. kjerner av grunnstoffet Uran.

I en vindmølle er det vindens krefter som får dynamoen til å dreie rundt og produsere strøm, og i et vannkraftverk brukes vannet til å drive turbiner eller vannhjul som dreies rundt når vannet føres ned fra et høyere sted til et lavere sted. Det er derfor vannkraftverk er bygget som demninger over f.eks. en elv. Slik kan vannet samles opp og brukes når det er behov for det.

Forskjeller og likheter

Tidspunktet for innføring av elektrisitet er likt for de nordiske landene, men det er veldig stor forskjell på hvordan elektrisitet produseres i de forskjellige landene. Det henger naturligvis sammen med hvilke naturressurser som er tilgjengelige ved oppføringen av kraftverkene.

Energiforbruk i de nordiske landene 2019. — = data mangler. 0% = <0,4%. Kilde: International Energy Agency (2020). Ikoner laget av Vectors Market fra www.flaticon.com