Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

Gå til oppgaver
print

Fremtidens energikilder

Fremtidensenergi.jpg

 

I både Norden og Europa, og for den saks skyld i hele verden, har energiforbruket til alt fra belysning, transport, matlaging og produksjon av varer økt med eksplosiv fart de siste hundre årene. Det er rart å se for seg en verden uten TV og datamaskiner – men det er likevel mennesker som fremdeles husker det. Hvis vi også prøver å forestille oss en verden uten biler, telefoner og elektrisk lys, så går vi knapt nok hundre år tilbake i tid. I tillegg kan vi tilføye alt fra varmt vann i kranen og kjøleskap og frysere til musikk som spilles på annet enn akustiske instrumenter – live.  Alle disse tingene trenger én ting for å fungere; energi.


Verdens energiforsyning er i dag helt avhengig av forbrenning av olje, kull og gass. Alt det vi kaller for fossile brensler. Ordet kommer av at vi i virkeligheten forbrenner døde dyr og planter som har vært gjemt under trykk i mange millioner år. Et fossil er nemlig levninger av døde dyr og planter.


Energi til fremtiden


De fleste mennesker vil ikke være foruten moderne ting og bekvemmeligheter, og derfor er det viktig at det jobbes med å finne alternativer til fossile brennstoffer. Fossile brennstoffer har nemlig to problemer. For det første slipper de ut store mengder CO2 når de forbrennes. CO2 er ikke giftig, men hvis det kommer mye mer CO2 i luften – eller atmosfæren, som det også kalles – enn i dag, blir kloden varmere og varmere. For oss her i Norden betyr det kanskje ikke så mye – kanskje hadde det vært bra om temperaturen steg med 3–4 grader – men for store deler av jorden vil det få svært store konsekvenser med oversvømmelse, tørke, hungersnød, og store landområder kan forsvinne fordi det smelter så mye is på Nordpolen og Sydpolen at havene stiger og dekker landjorden som ikke ligger langt fra havets overflate.


Det andre problemet er enklere. Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne nye olje- og gasslager, og på et eller annet tidspunkt vil det være tomt.


Forskerne anslår at i år 2030 vil de 27 landene i EU måtte importere 93 % av oljen de har bruk for.  Alternativer til og løsninger på det store forbruket av fossile brensler er f.eks.:


Vind og solenergi


Produksjon av elektrisitet ved å benytte seg av at vinden blåser og solen skinner. Disse teknologiene er allerede svært utbredt i dag. Dette kan ikke erstatte energiforbruket vårt helt, siden de kun produserer elektrisitet på enkelte tidspunkter i døgnet.


Biomasse


Utnyttelse av restprodukter fra landbruksproduksjonen kan brennes og brukes til produksjon av elektrisitet, men de kan også omdannes til bioetanol som kan erstatte bensin og diesel i fremtidens biler. Utfordringen med biomasse er at hvis vårt energiforbruk fortsetter å øke, vil vi også bruke en større og større del av landbruksområdene til å produsere avlinger som brennes i stedet for å spises.


Kjernekraft


I alle de nordiske landene pågår det en diskusjon om kjernekraft kan løse våre energiproblemer i fremtiden. Kjernekraft slipper ut mindre CO2 enn fossile brensler, men produserer også radioaktive stoffer som er veldig farlige. I Finland og Sverige foregår en stor del av produksjonen i dag med kjernekraft, mens Danmark, Norge, Island, Færøyene og Grønland ikke bruker kjernekraft.


Fusjonsenergi


Det forskes i dag på om man kan fremstille energi på samme måte som det foregår i solen. Det krever veldig spesielle anlegg og svært høye temperaturer, men noe tyder på at det kanskje kan finnes en løsning her i fremtiden.


Hydrogenenergi


Hydrogen er en eksplosiv gasstype som kan brukes til å lagre energi fra for eksempel vindmøller og solceller, slik at man får tilgang til energien når man skal bruke den. Teknologien finnes i dag og er veldig ren. Problemet er at brenselscellene som brukes til å få energien ut av hydrogenet er for skrøpelige, og at energimengden er liten for hver enkelt brenselscelle.


Det finnes også en rekke mindre kjente muligheter, som f.eks. å bruke bølgenes kraft. Du kan lese mer om de forskjellige mulighetene for energikilder i temaet: Energikilder.

Logg inn for å lese mer

Oppgaver

  • Flervalgsoppgaver

  • Temaoppgave

    • 1Temaoppgave

       

      Lag et skjema hvor du kan føre inn hvor mye energi fra ekejtrisitet og varme du bruker i løpet av en dag. Del det inn i morgen, ettermiddag og kveld. Start for eksempel med å tenke på da du stod opp. Slo du på lyset eller tv-en? Var det varmt inne selv om det var kaldt ute? Hvordan kom du deg til skolen? Har du ladet mobilen? Diskuter avslutningsvis hvordan livet ville vært uten disse energikildene?

    • 2Temaoppgave

       

      Velg en av fremtidens energikilder og beskriv hvor energien kommer fra, og hvorfor du tror det vil være en god energikilde i fremtiden. Lag en presentasjon for klassen.

    • 3Temaoppgave

      Undersøk hvordan skolen blir varmet opp i dag, og beskriv hva som er gjort for å sikre at så lite som mulig energi har gått til spille. F.eks isolering, vinduer og luftesystemer. Diskuter og beskriv om det kan gjøres andre ting i fremtiden for å sikre at energien ikke går til spille.

  • Vennskapsklasse

    • 1Vennskapsklasse

      Del erfaringerne om skolens oppvarmning (Temaopgave 3)med venskabsklassen deres. Hva er forskjellene og lighetene? Hvorfor er det forskeller?

    • 2Vennskapsklasse

       

      Lag en kort sketsj som viser hvordan det ville vært å komme seg på skolen hvis det plutselig ikke fantes elektrisitet og varme. Ta opp sketsjen med et mobilkamera eller lignende, og last det opp til vennskapsklassen. Kommenter hverandres videoer.

    • 3Vennskapsklasse

       

      Lag en oversikt over fremtidige energikilder dere kommer på, og velg de tre dere liker best. Argumenter hvorfor, og send det til vennskapsklassen. Er dere enige?