I både Norden og Europa, og for den saks skyld i hele verden, har energiforbruket til alt fra belysning, transport, matlaging og produksjon av varer økt med eksplosiv fart de siste hundre årene. Det er rart å se for seg en verden uten TV og datamaskiner – men det er likevel mennesker som fremdeles husker det. Hvis vi også prøver å forestille oss en verden uten biler, telefoner og elektrisk lys, så går vi knapt nok hundre år tilbake i tid. I tillegg kan vi tilføye alt fra varmt vann i kranen og kjøleskap og frysere til musikk som spilles på annet enn akustiske instrumenter – live. Alle disse tingene trenger én ting for å fungere; energi.
Verdens energiforsyning er i dag helt avhengig av forbrenning av olje, kull og gass. Alt det vi kaller for fossile brensler. Ordet kommer av at vi i virkeligheten forbrenner døde dyr og planter som har vært gjemt under trykk i mange millioner år. Et fossil er nemlig levninger av døde dyr og planter.
Energi til fremtiden
De fleste mennesker vil ikke være foruten moderne ting og bekvemmeligheter, og derfor er det viktig at det jobbes med å finne alternativer til fossile brennstoffer. Fossile brennstoffer har nemlig to problemer. For det første slipper de ut store mengder CO2 når de forbrennes. CO2 er ikke giftig, men hvis det kommer mye mer CO2 i luften – eller atmosfæren, som det også kalles – enn i dag, blir kloden varmere og varmere. For oss her i Norden betyr det kanskje ikke så mye – kanskje hadde det vært bra om temperaturen steg med 3–4 grader – men for store deler av jorden vil det få svært store konsekvenser med oversvømmelse, tørke, hungersnød, og store landområder kan forsvinne fordi det smelter så mye is på Nordpolen og Sydpolen at havene stiger og dekker landjorden som ikke ligger langt fra havets overflate.
Det andre problemet er enklere. Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne nye olje- og gasslager, og på et eller annet tidspunkt vil det være tomt.
Forskerne anslår at i år 2030 vil de 27 landene i EU måtte importere 93 % av oljen de har bruk for. Alternativer til og løsninger på det store forbruket av fossile brensler er f.eks.:
Vind og solenergi
Produksjon av elektrisitet ved å benytte seg av at vinden blåser og solen skinner. Disse teknologiene er allerede svært utbredt i dag. Dette kan ikke erstatte energiforbruket vårt helt, siden de kun produserer elektrisitet på enkelte tidspunkter i døgnet.
Biomasse
Utnyttelse av restprodukter fra landbruksproduksjonen kan brennes og brukes til produksjon av elektrisitet, men de kan også omdannes til bioetanol som kan erstatte bensin og diesel i fremtidens biler. Utfordringen med biomasse er at hvis vårt energiforbruk fortsetter å øke, vil vi også bruke en større og større del av landbruksområdene til å produsere avlinger som brennes i stedet for å spises.
Kjernekraft
I alle de nordiske landene pågår det en diskusjon om kjernekraft kan løse våre energiproblemer i fremtiden. Kjernekraft slipper ut mindre CO2 enn fossile brensler, men produserer også radioaktive stoffer som er veldig farlige. I Finland og Sverige foregår en stor del av produksjonen i dag med kjernekraft, mens Danmark, Norge, Island, Færøyene og Grønland ikke bruker kjernekraft.
Fusjonsenergi
Det forskes i dag på om man kan fremstille energi på samme måte som det foregår i solen. Det krever veldig spesielle anlegg og svært høye temperaturer, men noe tyder på at det kanskje kan finnes en løsning her i fremtiden.
Hydrogenenergi
Hydrogen er en eksplosiv gasstype som kan brukes til å lagre energi fra for eksempel vindmøller og solceller, slik at man får tilgang til energien når man skal bruke den. Teknologien finnes i dag og er veldig ren. Problemet er at brenselscellene som brukes til å få energien ut av hydrogenet er for skrøpelige, og at energimengden er liten for hver enkelt brenselscelle.
Det finnes også en rekke mindre kjente muligheter, som f.eks. å bruke bølgenes kraft. Du kan lese mer om de forskjellige mulighetene for energikilder i temaet: Energikilder.
Logg inn for å lese mer
