Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Faglitteratur
Lærerveiledning

Glemt passord?

 

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

Gå til oppgaver
print

Om geotermi

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Teknologi og produksjon Tema Energikilder Emne Kjemi Jorden Type Tekst
Omgeotermi2.jpg

Dypt nede i jordens indre finnes det store mengder varme som noen steder ligger nært overflaten. Vi kjenner det som vulkaner og geysirer med flytende lava og glovarmt vann. Denne varmen kan brukes til å varme opp boliger og produsere elektrisitet.
På Island kommer en tredjedel av elektrisiteten fra varmen i undergrunnen og nesten hele varmeproduksjonen, men de andre nordiske landene utnytter ikke undergrunnen i samme grad. På Island er varmen så klar og tilgjengelig at det har vært enkelt å utnytte, men etterhvert vil interessen for jordens naturlige varme også spre seg til andre land.


Varme fra jordens indre


Midt i jorden, mer enn 6300 km under føttene våre, er temperaturen nesten 5000 grader. Det regner man i hvert fall med, fordi noen har ennå ikke boret et hull inn til jordens mantel. Allerede i 1970 planla russiske forskere et forsøk om å bore et hull ned til mantelen, som ligger 15 km under jordoverflaten. Det tok 13 år å bore ned til 12 kilometers dybde, og der var det nesten 200 grader varmt. Ingen har klart å bore noe særlig lengre ned. Det er anslått at jordens temperatur stiger med ca. 24 grader for hver kilometer man nærmer seg mantelen. Årsaken til at det er så varmt, henger sammen med planetens dannelse – planeten opplevde et massivt meteorregn fra verdensrommet. Det virket litt som bomber, og det forårsaket temperaturen til å stige og overflaten til å smelte.

De fleste grunnstoffer, som f.eks. jern, nikkel og krom, ble flytende, og når ting blir flytende, faller de tyngste tingene til bunns – altså inn mot midten av jorden. Bevegelsen frigjorde enda mer energi, og fikk temperaturen til å stige ytterligere. Samtidig ble de ytterste lagene langsomt nedkjølt og fungerte som en slags isolasjon som holdt på varmen. Noen av stoffene i jordens indre er og var også radioaktive, og derfor fortsatte de å frigi varme til omgivelsene. Derfor er jordens indre den dag i dag en ekstremt varm masse av metaller – som på bakgrunn av det enorme trykket ikke er flytende, men faktisk fast, til tross for at jern smelter allerede ved 1500 grader, og temperaturen altså er mer enn 3500 grader høyere enn dets smeltepunkt.


Utnyttelse


Kort fortalt finnes det to måter å utnytte varmen under jorden på. På de stedene der temperaturen er svært nær overflaten, kan det bores en brønn rett ned til stedet der det finnes varmt vann. Det kalles for en produksjonsbrønn. Trykket i brønnen gjør at vann og damp stiger opp mot overflaten. Dampen kan få en turbin til å rotere og produsere elektrisitet, mens det varme vannet kan føres direkte ut til boliger og brukes til å varme dem opp og lage varmt vann. Til slutt føres vannet tilbake til der det kom fra, slik at trykket og vannmengden under jorden opprettholdes.

Den andre måten å bruke varmen i jorden på, er ved å bygge en varmepumpe som kan utnytte at temperaturen bare en meter under overflaten alltid er 7-8 grader varm. I en varmepumpe sirkuleres væske i et rør, og varmes opp fra 2-3 grader til temperaturen som jorden har – akkurat som når du varmer noe i hendene. To stoffer som er i kontakt med hverandre vil alltid overføre varmeenergi til hverandre, slik at begge har samme temperatur.
Inne i varmepumpen finnes det en væske som kalles for kjølevæske, som har et svært lavt fordampningspunkt. Det betyr at væsken blir til damp allerede ved 5 grader. Som du kanskje vet, blir vann til damp ved 100 grader, men noen stoffer blir omgjort til damp ved høyere eller lavere temperaturer. Når et stoff omgjøres til damp, endrer det egenskaper. Det kan f.eks. settes under trykk slik at temperaturen blir høyere. Dette prinsippet brukes i varmepumper.
Med andre ord, oppvarmer jordens varme en væske med noen få grader – men nok til at det kan få kjølemiddelet til å bli omgjort til damp – eller rettere sagt gass. Gassen settes under trykk og blir 80 grader varm. Denne varmen brukes til oppvarming av vann, som kan brukes til å lage varmt vann i springen og radiatorene. Denne prosessen gjentas hele tiden mens jordens varme sørger for å varme temperaturen med bare noen få grader.

Logg inn for å lese mer

Oppgaver

  • Flervalgsoppgaver

  • Temaoppgave

    • 1Temaoppgave

       

      Vis, med figurer og beskrivelser, hvordan man kan produsere elektrisitet og varme ved hjelp av energien i jordens indre?

    • 2Temaoppgave

       

      Lag en plansje med jordens geologiske aldere og forklar hvordan varmen i jordens indre oppsto.

  • Vennskapsklasse

    • 1Vennskapsklasse

       

      Finn bilder på Internett som viser spor av vulkansk aktivitet i landet du bor i. Det er ikke kun på Island jordens indre har etterlatt seg spor i landskapet. Send bildene til vennskapsklassen deres og kommenter.