Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Faglitteratur
Lærerveiledning

Glemt passord?

 

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

Gå til oppgaver
print

Kjernekraft i Norden

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Teknologi og produksjon Tema Energikilder Emne Kjernekraft Type Tekst
Kernekraftinorden.jpg

 

Blant de nordiske landene får både Finland og Sverige en stor del av elektrisiteten sin fra atomkraftverk. Finland og Sverige har derimot svært ulike syn på hvordan bruken av kjernekraft bør se ut i fremtiden. Sverige har tatt en langsiktig avgjørelse om å langsomt fase ut kjernekraft, mens Finland besluttet i 2005 å bygge et nytt kjernekraftverk – eller rettere sagt en helt ny reaktortype.


Thorium – fremtidens uran?


Den nybyggede reaktoren i kjernekraftverket Olkiluoto kalles Olkiluoto 3. Dette blir den første reaktoren – og er det første nybygde kjernekraftverket i Europa på 15 år. Byggebudsjettet har steget fra under 10 milliarder euro til over 20, og den nåværende tidsplanen ser ut til å bety at bygget ikke vil stå klart før i 2016. Derimot er kraftverket optimalisert for en drift som betyr færre ulykker og mindre radioaktivt avfall.


En av hemmelighetene er utskifting av brenselet uran med et annet radioaktivt grunnstoff som heter thorium.


Thorium er grunnstoff nummer 90. Det finnes i naturen i ca. 4 ganger mer konsentrert form enn uran (det er nesten 600 ganger mer vanlig enn uran-235) og er lettere tilgjengelig. Ca. 5 % av verdens beholdning av thorium finnes i Norge, 2 % finnes på Grønland, og både Sverige og Finland har mindre forekomster.


Når thorium utsettes for nøytronstråling, omdannes det og gjennomgår flere kjernetransformasjoner til uran 333 – som ikke eksisterer naturlig, men som har en rekke fordeler fremfor naturlig uran-235, som vanligvis brukes til kjernekraft. Det oppstår betydelig mindre radioaktivt avfall – omtrent 100 ganger mindre, og dermed er mulighetene for å bruke kjernekraftverkenes avfallsstoffer til produksjon av atomvåpen, også færre. Uran 333 er også langt mindre farlig enn uran-235 siden det er vanskeligere å miste kontroll over kjerneprosessen.


Atomavfallet


Uansett hvordan kjernekraften produseres, må avfallet tas hånd om. I Finland arbeides det for tiden med et gigantisk, underjordisk oppbevaringssted som heter Onkalo, som betyr ”gjemmested”. I 1994 besluttet den finske regjeringen at alt radioaktivt avfall som produseres i Finland også skal gjemmes vekk og oppbevares i Finland. Utgravningen av Onkalo begynte i 2004, og er nå i bruk.

Logg inn for å lese mer

Oppgaver

  • Flervalgsoppgaver

  • Temaoppgave

    • 1Temaoppgave

       

      Beskriv kjerneprosessen som skjer når thorium omdannes til Uran 333 og hvordan bruken av Uran 333 er forskjellig fra bruken av Uran 235 når det gjelder fremstilling av kjernekraft.

    • 2Temaoppgave

       

      Lag en beskrivelse av mulighetene som finnes for å lagre radioaktivt avfall. Hva er forskjellen på mulighetene? Argumenter for hvilke løsninger du/dere mener er best, og hvilke som er verst. Hva er de største problemstillingene i forbindelse med lagring av atomavfall?

    • 3Temaoppgave

       

      Lag en beskrivelse av prosessen ved bryting av uran og thorium. Beskriv også fordelene og ulempene ved de to grunnstoffene når de skal brukes til energiproduksjon.

  • Vennskapsklasse

    • 1Vennskapsklasse

       

      Ta kontakt med vennskapsklassen. Lag en skriftlig fremstilling der dere argumenterer for at et kommende depot for atomavfall skal ligge i deres by. Lag også en argumentasjon for hvorfor depotet ikke skal ligge i deres by. Send svarene til vennskapsklassen. Hvem hadde de beste argumentene? Er følelser involvert i argumentene, eller er de basert på fakta?