Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Faglitteratur
Lærerveiledning

Glemt passord?

 

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

Gå til oppgaver
print

Om kull

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Stoff og energi Tema Ressurser Emne Kjemi Type Tekst
Omkulstof.jpg

 

Kull har i tusenvis av år blitt brukt som energikilde, og i løpet av de siste årene har bruken av kull til energiproduksjon økt år etter år. I 2013 økte forbruket med 3 % på verdensbasis, og India og Kina sto for 88 % av denne økningen. Verdens kullforbruk vokser faktisk så voldsomt, at det har kommet i konflikt med ambisjonene om å redusere klimagassutslippene. Det forventes at forbruket vil øke med 1,2 milliarder tonn innen 2017. Dette tilsvarer dagens samlede forbruk i USA og Russland.


Kull finnes i forskjellige former. Brunkull er vanlig i Europa, og utvinnes fra store gruver i blant annet Øst-Europa, og de største forekomstene i Europa finnes i Tyskland. Kull finnes også i en form for steinkull som inneholder mer energi og er derfor mer verdt som brensel, og i en form som kalles for antrasittkull. Alle former for kull dannes av dyre- og planterester, som gjennom millioner av år har blitt omdannet til et hardt og solid materiale. Først blir planterestene til torv og deretter til brunkull. Kull dannes bare i stillestående vann under så mye trykk fra de overliggende lagene, at karbondioksid, hydrokarboner og karbonmonoksid blir presset ut av materialet.


Hvor finnes det kull?


Kull graves ut eller utvinnes fra gruver som ligger i lag, og som kan være mange meter tykke og ligge 1 kilometer ned. Det finnes derimot også mye brunkull nær overflaten som kan utvinnes med gravemaskiner. I Norden er det hovedsakelig Danmark som bruker kull til energiproduksjon, ettersom Danmark ikke har hatt tilgang til naturlige energikilder som varme under jorden eller vannkraft. I løpet av de siste årene har man fokusert på å unngå bruk av kull som brensel, fordi CO2-utslippet er svært høyt. Kull er derimot forholdsvis billig, og det finnes mye av det. Man antar at verdens kullmengder kan dekke forbruket de neste 250 årene.


Kulldebatten


Miljøforkjempere over hele verden har i flere år forsøkt å presse EBRD – som er banken i Europa som støtter verdens utviklingsprosjekter – til å stanse økonomisk støtte til land som vil bygge eller utvide eksisterende kullkraftverk. Kull – og ikke minst brunkull – er nemlig den meste forurensende energikilden som finnes.


De nordiske landene har i den forbindelse utarbeidet en felles erklæring som lyder som følger:

 

«Som en del av vår forpliktelse til å fremskynde overgangen til energisystemer med lave CO2-utslipp, vil lederne av Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige gå sammen med USA for å stanse støtten til nye kulldrevne kraftverk, bortsett fra i sjeldne tilfeller. Vi vil jobbe sammen for å sikre støtte fra andre land og fra multilaterale utviklingsbanker for å få dem til å gjennomføre en lignende politikk».

 

Blant annet steinkull forbrennes i et kullkraftverk. Steinkull har et høyere karboninnhold enn brunkull, og inneholder også hydrogen (H). Når steinkull forbrennes med oksygen, blir avfallsproduktet CO2, vann og varme.


Sur nedbør


Steinkull inneholder også svovel (S). Det vil si at svovel slippes ut i luften og at det kan dannes svovelsyre (H2SO4). Ved høye forbrenningstemperaturer, kan det også dannes salpetersyre (HNO3). Begge syrene bidrar til et fenomen som kalles for sur nedbør, som har forårsaket avskoging og jordforringelse mange steder.  Danmark har ikke blitt like hardt rammet av sur nedbør som Norge og Sverige, siden jorden i Danmark er svært kalkholdig pga. avleiringer fra istiden. Kalk er en base og virker derfor nedbrytende på syre.


Ved forbrenning av et kilo med kull, dannes det (hvis røyken ikke renses):


    2,4 kg CO2
    0,019 kg SO2
    0,005 kg NOX


Rensing og lagring


Kanskje noen av problemene kan løses teknisk. Flere steder jobbes det med å rense og fange røyken før den slippes ut gjennom pipen. Dette kan være løsningen på en del av CO2- og drivstoffproblemet. Ideen er å fange og lagre CO2-utslippet som kraftverket produserer under energiproduksjonen. Teknikken kalles for CCS, som står for «Carbon Capture and Storage» – det vil si «oppsamling og lagring av CO2». Dette er dessverre både dyrt og vanskelig, og mange av prosjektene som man har forsøkt å gjennomføre, har blitt avbrutt av samme grunn.

Logg inn for å lese mer

Oppgaver

  • Flervalgsoppgaver

  • Temaoppgave

    • 1Temaoppgave

       

      Beskriv prosessen og lag en illustrasjon av hvordan dyre- og planterester omdannes til kull. Hvor mange år tar hver enkelt del? Hvor på jorden finnes de? Hva kalles de ulike kulltypene?

    • 2Temaoppgave

       

      Hva er sur nedbør? Hvordan fremkommer sur nedbør? Hvilke problemer skaper sur nedbør? Hvor i Norden har sur nedbør påvirket klimaet mest, og hvor har det påvirket det minst? Beskriv og forklar, hvorfor og hvordan.

    • 3Temaoppgave

       

      Undersøk hvor mye kull hvert land bruker til strømproduksjon. Hvordan jobber man med å redusere kullforbruket i de nordiske landene? Er kullforbruket blitt større eller mindre i Norden de siste ti årene?

  • Vennskapsklasse

    • 1Vennskapsklasse

       

      I Nordan har vi ikke store kullressurser – men det har de i våre naboland i sør; Tyskland og Polen. Finn bilder på nettet (f.eks. via Google Map) som viser hvordan landskapet forandres når det graves. (Se f.eks. en fullstendig liste over kullminer i Polen her: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_mines_in_Poland).

      Send bildene til vennskapsklassen og lag en fortelling om livet i byen der kullet ligger. Hva tror dere det betyr for innbyggerne å ha en kullgruve så nært? Hva ville skje om den ble stengt?