Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Faglitteratur
Lærerveiledning

Glemt passord?

 

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

Gå til oppgaver
print

Om naturgass

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Stoff og energi Tema Ressurser Emne Kjemi Fossilt brensel Type Tekst
omnaturgas.jpg

 

Naturgass kan forklares som råolje i gassform. Gassen består hovedsakelig av metan – CH4 – men inneholder også varierende mengder hydrogensulfid – H2S – samt CO2, nitrogen og vanndamp.


Naturgass finnes naturlig under jorden, ofte i nærheten av eller i forbindelse med oljelagre. Det hentes ofte opp fra jorden ved boringer der trykket får gassen til å stige til overflaten. For å sikre et konstant trykk, pumpes gasslagrene ofte med vann. Det diskuteres også om CO2 kan pumpes tilbake i hulrommene der naturgassen ligger, og på den måten unngå utslipp i atmosfæren. Forsøkene har derimot vist seg å være vanskeligere å gjennomføre enn man trodde, og metoden er derfor ikke blitt tatt i bruk enda.


Hvor kommer gassen fra?


Naturgass dannes nesten på samme måte som olje. Gassen dannes av plante- og dyrerester som har blitt presset sammen av tykke og tunge jordlag i millioner av år. Naturgass er usynlig og luktfri. Norge har store naturgassressurser i Nordsjøen og er verdens syvende største produsent, men Norges andel utgjør likevel kun 3 % av verdens totale produksjon.


Kun mindre enn 1 % av produksjonen i Norge brukes i Norge, og gassforbruket i Norge er tilsvarende null. Sammen med Sverige utgjør naturgassforbruket litt under 2 %. I Finland utgjør naturgass 11 %, og i Danmark over 30 %. Siden Norge forbruker lite, kan en stor del eksporteres til resten av Europa. Ifølge EIA (US Energy Information Administration) leverer Norge 20 % av Europas naturgassbehov, da hovedsakelig til Tyskland og England, som bruker mer enn 50 % av produksjonen.


Energien i gassen kan brukes direkte i boliger til oppvarming og matlaging, til drivstoff i biler og til strømproduksjon. Naturgass dekker ca. en fjerdedel av verdens energiforbruk.


CO2-utslippet er mindre med naturgass


Den økte naturgassbruken gir visse miljømessige fordeler, ettersom naturgass er det reneste fossile brenselet. Ved forbrenning, slipper naturgass 25-30 % mindre CO2 ut enn olje og 30-50 % enn kull. Det er anslått at verdens naturgassreserver som vi kjenner til, tilsvarer 70 års forbruk, men på grunn av det økte fokuset på utvinning av naturgass fra skifter, vil dette tallet sannsynligvis være mer enn fordoblet.


En annen fordel med naturgass er at den bare inneholder litt svovel. Naturgass slipper derfor ut lite syre under forbrenning som kan føre til sur nedbør. Dessuten slipper forbrenning av naturgass verken aske, støv eller andre partikler ut i luften, som er tilfelle med f.eks. kull.


Gassrør i hele Norden og Europa


Naturgassen fra Norge – og Danmark, som også har gassreserver – hentes hovedsakelig opp fra Nordsjøens havbunn. Derfra sendes gassen ut til forbrukerne gjennom et gigantisk rørsystem. I dag strekker rørene seg som store motorveier hele veien gjennom Europa. Gassledningene går ut til tettbebygde områder som kan utnytte gassen optimalt. Det ville vært for dyrt og komplisert å bygge gassledninger ut til de enkelte husene i tynt befolkede områder.  


De fleste nordiske landene får naturgassen fra Norge og Danmark, men Finland får en stor del av naturgassen sin fra Russland. Verdens største naturgassreserver finnes i Russland – ca. 40 % av verdens beholdning. Mange land er svært avhengige av importert gass fra Russland, noe som ofte har skapt konflikter ved uenigheter mellom landene.


Skifergass


Skifergass er naturgass som produseres fra skifer. Skifer er hardt sammenpresset leire og slam med svært høyt organisk innhold. Skifergass tilsvarer naturgass, og består hovedsakelig av metan. Skifergassressursene ligger lagret dypt nede under jorden i skiferformasjoner.


Gassen som produseres i Nordsjøen utvinnes fra kalk- og sandlagre som finnes over skiferen. Skifergassen er derimot innesperret i selve skiferen.


Akkurat nå er det rettet stort fokus på å også utnytte skifergassen fordi det finnes svært store mengder. Særlig USA har vært pågående siden landet lenge har vært avhengig av gass- og oljeimport fra andre land. Dette har gjort USA mindre avhengig av andre land for utvinning av skifergass, men det har også ført til en storm av protester fordi metoden som brukes til utvinningen blir beskyldt for å ødelegge naturen.


Hydraulisk oppsprekking – teknikk for utvinning av skifergass


Hydraulisk oppsprekking eller hydraulisk frakturering er en teknikk som brukes til utvinning av gass fra skifer. Teknikken består av å pumpe en blanding av vann (ca. 90 %), sand (ca. 9,5 %) og ulike kjemikalier (ca. 0,5 %) under trykk ned i borehullet. Det høye trykket fører til sprekkdannelser i skiferlaget, og frigjører gassen fra skiferlaget. Miljøgrupper i USA peker blant annet på at bruken av kjemikalier i prosessen forurenser grunnvannet og jorden. Skifer inneholder dessuten uran, som er radioaktivt, og bruk av skifergass vil øke CO2-utslippet i atmosfæren. I USA er man også redd for at oppsprekkingsaktiviteten kan forårsake jordskjelv. I Danmark ble det gitt tillatelse til å utføre forsøk med oppsprekking, og også der er mange miljøgrupper engstelige for forsøkene.

Logg inn for å lese mer

Oppgaver

  • Flervalgsoppgaver

  • Temaoppgave

    • 1Temaoppgave

       

      Beskriv prosessen for konvensjonell fremstilling av gass og for produksjon av skifergass. Hva er forskjellene og likhetene, fordelene og ulempene?

    • 2Temaoppgave

       

      Tegn et kart over Europa og finn ut hvor de store gassfeltene ligger. Marker dem på kartet. Søk deretter på nettet og finn ut hvor rørene som forbinder landene ligger. Illustrer med bilder av boreplattformer, rørledninger, gassbehandlingsanlegg og gasskraftverk. Fortell hvilken funksjon de fire elementene har.

    • 3Temaoppgave

       

      Lag en illustrasjon av en gassboreplattform og beskriv hvordan gassen produseres og hentes opp fra lommene under havbunnen.

  • Vennskapsklasse

    • 1Vennskapsklasse

       

      Lag en spørreundersøkelse i klassen. Hvor mange får varmen fra naturgass? Hvor mange har selv naturgassfyring hjemme, og hvor mange får varmen fra sentrale naturgassverk (kraftvarme eller sentralvarme)?


      Sammenligne med vennskapsklassen. Hva er forskjellene og likhetene? Hva koster det å varme opp huset i vennskapsklassen deres, sammenlignet med hos dere?