Om olje

De første oljefunnene ble gjort for 150 år siden i Russland og USA. Det sies at oljeindustrien har bursdag den 27. august 1859 da amerikaneren Edwin Drake oppdaget olje bare 20 meter under jorden mens han boret etter vann. Drakes boring ga ca. 5000 liter om dagen, og med han begynte en ny epoke i verdenshistorien. Overalt ble det bygget rigger til oljeleting, og produksjonen i USA alene økte fra ca. 2000 fat i 1859 til ca. 3,6 millioner i 1866.

I første omgang ble oljen brukt i lamper for lys. Men da det elektriske lyset ble oppfunnet i 1879, var ikke olje lenger like nødvendig. Men da bensin- og dieselmotorer ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet, begynte en ny utvikling og etterspørsel å ta form, som peker frem mot vår bruk av olje i dagens biler, fly, tog og skip.

Olje er planterester

Olje er, som naturgass, rester av mikroskopiske dyr og planter som levde for flere millioner av år siden og som har sunket ned til havbunnen. Planter og dyr frigjør vanligvis lagret energi fra solen eller næring når de råtner, men med olje og gass ble lagene av planter og dyr tildekket og presset sammen, og omdannet til hydrokarboner – som er den kjemiske betegnelsen for fossilt brensel. Derfor finnes olje og gass i lag med tykke avleiringer over, noe som ofte gjør det vanskelig å finne stedene der de ligger gjemt.  

Den største oljemengden i Norden ligger i lag i Nordsjøen, og ble dannet for mer enn 60 millioner år siden. På den tiden levde dinosaurer på jorden.

Hvordan finner man olje?

Man kan lete etter olje blant annet ved å sende lydbølger gjennom jord og vann. Hastigheten som lydbølgene sendes tilbake med når de har truffet noe hardt, kan si noe om hvordan jordens lag ser ut. Men dette er ikke en sikker metode. I Nordsjøen foregår det ofte søk etter olje fra store rigger som kan bore flere kilometer ned i bakken. Dette er veldig dyrt og vanskelig, og bare en enkel oljeleting kan lett koste over 100 millioner kroner. Men oljen er også verdt mye penger – og etter som flere og flere land etterspør bensin og diesel, stiger prisen. Dermed blir det mulig å utvinne olje selv midt ute på havet – som både Danmark og Norge gjør den dag i dag.

Boring og utvinning

Når det er fastslått at det finnes en tilstrekkelig stor oljemengde under havet, starter en komplisert prosess. Store stålkonstruksjoner som kan fraktes ut på havet må bygges, og må tjenes som en oppholdsplass for menneskene som jobber med å få oljen opp fra under bakken. Slike konstruksjoner kalles for oljeplattformer. Noen steder i Nordsjøen er ikke vannet noe særlig dypt, og kan derfor utvinnes av plattformer på ben som er montert på havbunnen. Andre steder er derimot for dype. Da må plattformene kunne flyte som skip.  

Deretter må det bores hull under bakken ned til lagene der oljen ligger, og hullene må forsynes med borerør som også er fylt med små hull som oljen kan sive inn i. På grunn av trykket vil oljen stige naturlig opp gjennom borerørene, men man må også hele tiden sørge for at hulrommene er fylt opp slik at trykket opprettholdes – på samme måte som ved utvinning av gass. All oljen kan likevel ikke hentes ut. I dag kan man få mellom 20 og 25 % av oljen opp – men teknikkene blir stadig bedre. I begynnelsen ble f.eks. under 10 % av oljen hentet opp, og i fremtiden regner man med å kunne hente minst halvparten opp.