Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

print

Hvordan endrer Arktis seg?

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Natur og miljø Tema Energiforbruk Emne Jorden Klima Type Tekst
pexels-photo-196789.jpeg

Endringene ses og måles overalt i Arktis: i snø, permafrost, ferskvannsis, i isbreer, iskapper og havis. Noen endringer skjer veldig fort, det vil si i løpet av få årstider og år, mens andre skjer veldig langsomt, det vil si over århundrer. Dessuten kan noen av endringene påvirke veldig store områder i Arktis (f.eks endringer i havisen) mens andre kun påvirker veldig begrensede områder.

Endringer som skjer nå

SNØ er et vesentlig element i Arktis. Snøen dekker jorden i opp til ni måneder i året. Imidlertid blir de snødekte områdene mindre og perioden hvor jorden er dekket av snø blir kortere.

 I løpet av de siste 50 årene har arealet av snødekte områder blitt 20% mindre og snøsmeltingen på våren skjer tidligere og tidligere – spesielt tett på havet.


PERMAFROSTEN
som finnes under overflaten i de fleste landområdene under havområdene har begynt å tine. Permafrostens temperatur er nå  2C høyere enn for 20-30 år siden. Det samlede arealet med permafrost forminskes også, og når det øvre laget i landjorden blir varmere, smelter isen i jorden. Siden 1990 har sommerens opptinte jordlag (som kalles 'det aktive laget') over permafrosten blitt opp til 20 cm tykkere i noen deler av Russland og Skandinavia.

 

Det finnes tusenvis av INNSJØER OG ELVER i Arktis, og de fleste av dem er dekket av is minst seks måneder hvert år. Selv om det er regionale forskjeller i det arktiske området, varer nåtidens isdekke kortere hvert år enn for 1000 år siden. Grunnen til dette er at isen dannes senere på høsten og smelter tidligere om våren.

 

I noen deler av Det arktiske hav er det HAVIS hele året og i andre områder er havisen der kun om vinteren, og på slutten av sommeren er det da helt isfritt når isen har smeltet bort (det kaldes 'åpent vann'). Generelt kan det om vinteren være tre ganger så mye havis som om sommeren. Utbredelsen av havis om sommeren har gått drastisk ned i seneste 30 år, og spesielt siden år 2000.

 

Faktisk forsvinner sommerisen i Det arktiske hav nå betydelig raskere enn det ble forutsagt av datamodeller for bare noen år siden. Dessuten har havisen også blitt tynnere og ettårig fordi områder med flerårig havis (som ikke smelter vekk om sommeren, og derfor kan oppbygge sin store tykkelse gjennom flere vintre) har blitt mye mindre.

 

Nesten alle arktiske ISBREER OG ISKAPPER har blitt mindre i løpet av de siste 100 årene, og mange steder har det gått veldig fort siden år 2000. Grønlands innlandsis, som er den nordlige halvkules største ismasse, har i løpet av de siste årene endret seg mye. Massetapet ved smeltning av isens overflate, samt ved produksjon av isfjell er nå omtrent fire gange større enn for ti år siden.

Logg inn for å lese mer

Bilder

p5 chart-01.png Page 9 graphic_v3-01.png