Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

print

Hvorfor endrer Arktis seg?

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Natur og miljø Tema Energiforbruk Emne Klima Fossilt brensel Type Tekst
pexels-photo-30492.jpg

Naturlige variasjoner i det globale klimaet har alltid vært en del av jordens historie. Kalde perioder (istider), hvor innlandsis og iskapper dekket store områder, har blitt avløst av varme perioder (mellomistider) uten eller med litt landbasert is. Oppvarmingen vi er vitne til nå er imidlertid av et omfang og en hastighet som går langt utover den naturlige variasjonen. Arktis blir varmere og oppvarmingen skjer fortere enn nesten alle andre steder på jorden. Siden 1980 har den gjennomsnittlige årlige lufttemperaturen steget dobbelt så mye i Arktis som i resten av verden. Faktisk var 2005-2011 de varmeste årene i Arktis noensinne.  

Sammenliknet med temperaturene som direkte kan utredes ved å undersøke fortidens havbunnslag, treringer og iskjerner, er de siste årtienes sommertemperaturer i Arktis de høyeste på 2000 år.   Størstedelen av de observerte stigningen i den globale temperaturen skyldes – med veldig stor sannsynlighet – drivhusgassene som slippes ut ved menneskelige aktiviteter. Det dreier seg for eksempel om brenning av fossilt brennstoff (dvs. av olje, kull og naturgass). Drivhusgassen som har hovedansvaret for temperaturstigningen i luften er kulloksid. Metan har også stor betydning som drivhusgass.

Det er ikke overraskende at høyere temperaturer fører til smelting og opptining av den arktiske kryosfæren. Imidlertid kan forskerne nå også konstatere at delene i kryosfæren i et samspill med hele klimasystemet faktisk får oppvarmingen til å gå fortere. Det er snakk om spesielle gjensidige forbindelser som kalles ´feedback´ (tilbakekoblinger). Man har visst en stund at snøen er involvert i slike samspill, men det er nytt at isen i Arktis også påvirker klimasystemet gjennom feedbacks.  

I tillegg til forbindelser mellom kryosfæren og klimasystemet er det også forbindelser mellom de forskjellige elementene i kryosfæren. Endringer i ett krysfærelement, som f.eks snø, kan altså forårsake endringer i et annet element, som for eksempel permafrost.    

 

Hvordan virker feedbacks?

Lyse overflater (f.eks. snø og is) tilbakekaster mer sollys (dvs. energi), enn mørke overflater (f.eks. vand, jord, planter). I områder hvor jorden eller havet ikke lengre dekkes av snø og is blir en større del av solenergien derfor opptatt (fordi en mindre del blir tilbakekastet). Det betyr at landet eller havet blir varmere enn det ellers ville ha blitt. En del av denne ekstra energien gjemmes som varme og utledes til atmosfæren det etterfølgende året og forsinker dannelsen av snø og ny is.  

 

(Kilde: AMAP - Arktisk Råd)

Logg inn for å lese mer

Bilder

Arctic Cryosphere Figurev2-01.png