Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

print

Hvordan påvirkes naturen av klimaendringene?

Klassetrinn 8.-10. klasse Fag Naturfag Læringsfokus Natur og miljø Tema Ressurser Emne Klima Dyr Økosystem Type Tekst
pexels-photo-165852.jpeg

Endringene i den arktiske kryosfæren har stor innvirkning på planter og dyr som er tilpasset til et liv i kulden. Arter som trekker (dvs. svømmer, går eller flyr) til Arktis om sommeren blir også påvirket. Endringene i snø –og isforholdene medfører tap av hele habitater (spesielle levesteder). Her kan dere se eksempler på hvordan arktiske økosystemer blir påvirket.

 

Snø

Hvor mye land som er dekket av snø, og hvor lenge snødekket varer er viktige faktorer for arktiske planter og landdyr. En kortere snølagsperiode betyr en lengre vekstsesong (hvor der er varme nok i luft og jord til at planterne kan gro), og når vekstsesongen utvides endres artssammensetningen av planterne også. Der blir f.eks. flere buskaktige planter og mindre lav. Disse endringene betyr mer mat til noen arter og mindre mat til andre.

 

Høyere lufttemperaturer fører til at det blir flere tilfeller hvor nedbør faller som regn i stedet for snø. Regn skaper en isskorpe på snøoverflaten som gjør det vanskeligere for planteetende dyr (f.eks reinsdyr og moskusokser) å få tak i plantene under snøen. Vinteren 2003 døde va 20.000 moskusokser på Bank Island i arktisk Canada fordi de ikke kunne komme til under isskorpen og få adgang til føden.

 

I områder hvor snødekket blir tykkere er jordlagene bedre beskyttet og isolert mot kulden i luften. Dypere snølag gir også bedre beskyttelse til små pattedyr som lever og yngler under snølaget (f.eks lemen).

Om vinteren kan det også forekomme tining slik at hele områder blir snøfrie. Og når frostværet kommer tilbake har det isolerende frostværet forsvunnet slik at frosten dreper busker og trær.

 Permafrost 

Opptint permafrost påvirker i særlig stor grad de arktiske økosystemene gjennom endringer av vannets kretsløp. Mange av dammene og vannene, som er viktige levesteder for insekter, som spises opp av fugler, tørker faktisk ut om sommeren når permafrosten under dem forsvinner og vannet dreneres vekk.

 

Det spesielle typen våtområdet, palsamyra, er ytterst betydningsfullt som ynglested for mange av de flere hundre millionene trekkfugler som flyr til Arktis hver sommer. Hvis palsamyrene, som forventet, er så godt som forsvunnet om 30-40 år, er det sannsynlig at det vil påvirke de globale bestandene av vadefuglarter som utelukkende trekker i områder med palsamyr.

 

I andre områder dannes nye våtområder når jordlaget blir vannmettet på grunn av mangel på naturlig drenering fra steder med nylig opptint permafrost.

 

Havis

Bittesmå plankton-organismer lever i vandet rett ved iskanten og er viktige bestanddeler av næringskjeden langs haviskanten. Mindre utbredt havis vil bety færre plankton-organismer i bunnen av næringskjeden og dermed mindre føde til rådighet for fugler, seler, hvaler og fisk som leter etter mat i eller ved områder med et godt havisdekke. Der finnes imidlertid også fiskearter, hvis levesteder vil bli utvidet når havisen reduseres, og noen fiskebestander vil bli større.

 

Havisen er et enestående levested og viktig for mange arters overlevelse. Det gjelder for eksempel isbjørnen og en del selarter. Klappmysser, grønlandsseler, båndseler og ringseler føder ungene deres på havisen. Andre dyrearter bruker havisen til å hvile på (f.eks hvalrosser som spiser muslinger på havbunnen og fordøyer maten på havisen mellom dykkene). Mangel på havis kommer helt sikkert til å medføre mindre bestanddeler av dyr som har tilpasset seg et liv tett på isen.

 

 

(Kilde: AMAP - Arktis Råd)

Logg inn for å lese mer

Bilder

Fig 9.29 - illustrasjon_bloom_v2.png