Plast er et materiale som finnes i mange former og farger. Både i Norden og i resten av verden brukes plast, eller plast som det også kalles, i all verdens produkter som f.eks emballasje, møbler, hvitevarer, leketøy og elektronikk. Plast er også et veldig holdbart materiale som kan brukes mange ganger hvis man behandler det riktig. Men hvis man ikke gjenbruker plast på riktig måte, ender den som forurensing i naturen.
Hva består plast av?
Plast blir framstilt av enten råolje eller naturgass. Råolje er en blanding av mange forskjellige stoffer, og for å utnytte disse stoffene må oljen raffineres i store anlegg. Ikke alle landene i Norden fremstiller plastråvarer: det er kun i Finland og Norge at det produseres rå plastmateriale.
Hvilken type plast man skaper, avhenger av hvilken prosess utsetter råoljen for. Det finnes mange tusen forskjellige plasttyper med forskjellig egenskaper som blant annet holdbarhet, utseende og smidighet. Plast kan deles inn i to hovedgrupper:
- Termoplast som blir blødt når det varmes opp og hardt igjen når det kjøles ned.
- Herdeplast kan ikke smeltes om og blir aldri blir myk igjen når det først er formet.
PVC-plast og merking
En av de vanligste plasttypene er PVC (Poly-Vinyl-Chlorid). Denne typen plast finnes i blant annet regntøy, leketøy og hagemøbler. PVC er en type plast som holder veldig lenge, men som blir giftig for naturen når den blir til avfall. Derfor er det veldig viktig å levere PVC-plast på en gjenbruksstasjon. Det er også være oppmerksom på bløtgjort PVC fordi denne typen PVC som oftest er bløtgjort med hormonforstyrrende stoffer kalt ftalater som er skadelige for oss mennesker.
Man kan eventuelt se etter en trekant med et tretall i. Det betyr at plasten inneholder PVC. Merkningen er frivillig, så det er ikke alltid at man kan finne merket selv om det er PVC-plast.
Dette er grunnen til at ikke all plast kan brukes til mat og drikkevarer. Hvis et plastprodukt (f.eks en bøtte) er merket med et glass- og gaffalsymbol, kan det brukes til å oppbevare mat i. Plastprodukter som er spesielt produsert til å bruke i sammenheng med mat (f.eks plastbestikk eller matbokser) trenger man ikke å levere på gjenbruksstasjonen.
Plastprodukter
I Norden bruker vi mange forskjellige plastprodukter hver dag. Fra vi står opp om morgen og pusser tennene med en plasttannbørste, til vi sitter ved datamaskinen som har hardware som er laget av plast og til vi legger oss og slukker plastlampen på nattbordet.
Noe plast kan man bruke mange ganger hvis det gjenbrukes riktig. Det gjelder blant annet plast som brukes til transportkasser og tanker i forskjellige størrelser (f.eks brusflasker). Annen plast, som for eksempel plastemballasje til mat, kan kun brukes én gang. Denne typen plast kan brennes.
Siden vi bruker mange av jordens naturlige råstoffer til å fremstille emballasje, er det en god idé å spare på plasten. Forbruket av plast er desverre stigende, og tall fra 2014 viser at vi i Norden kaster 70.000 tonn plast hvert år. Plastforbruket kan minskes ved å bruke andre materialer som glass, metall og ren papp. Alle disse materialene kan heldigvis gjenbrukes slik at vi på denne måten sparer på ressursene.
Bioplast og bionedbrytbar plast
Bioplast er produsert av biomateriale som f.eks mais, korn eller sukkerrør og kan være bionedbrytbar plast – men ikke nødvendigvis. At et materiale er bionedbrytbart vil si at små organismer spiser opp alt materialet og at alt derfor blir gjenbrukt og nedbrudt. Materialene man brukes til å produsere bioplast kunne ha blitt brukt til matvarer – noe som er verdt å tenke på i en verden hvor over 790 millioner mennesker sulter.
Bionedbrytbar plast er laget av vanlig plast som er tilsatt et spesielt stoff som gjør at det under særlige forhold nedbrytes til karbondioksid (CO2) og vann. Du kan altså ikke bare kaste denne typen plast i skogen – det vil ta år før den nedbrytes i naturen for det kreber et kontrollert miljø med varme, oksygen og/eller enzumer for å omdanne plasten. Omdannelsen foregår i industrielle komposteringsanlegg med høy fuktighet og varme.
Mikroplast
Dersom du kaster en bionedbrytbar plastpose i havet, vil den brytes ned til bittesmå biter. Når bitene blir under fem millimeter kalles det mikroplast. Det finnes også andre kilder til mikroplast i havet – nemlig tøyet vårt. Hver gang vi vasker det utskilles det millioner av plastfibre som ender i havet. Mikroplast finnes også i tannkrem, maling og lotion for å gi en skrubbende effekt. Plastbitene i tannkremen kan faktisk ende opp i havet når du spytter den ut. Det kan være opp til 350.000 bittesmå plastbiter i én lotion.
At det kommer mikroplast i havet fører til at dyrene i havet spiser plasten. Mer enn 90% av alle havfuglarter har plast i magen, og plasten ender opp på spisebordet vårt i form av matvarer som honning, øl og vin.
Logg inn for å lese mer
