Som materiale kan plast brukes til mye forskjellig: det er holdbart, det øker hygienen på eksempel matvarer, og det er praktisk. Men når det ender som søppel i naturen, kan det ha store konsekvenser for miljø, dyr og mennesker.
Nedbrytning av plast og annet søppel
Siden plast er laget for å være veldig holdbart, tar det veldig lang tid for materialet å bli brutt ned i naturen. I kontakt med vann, vind, varme og sollys (UV-stråler) er det flere plasttyper som blir brutt ned til mindre deler (eller molekyler), men det tar veldig lang tid før plasten er helt borte.
Denne prosessen kalles nedbrytning.
Når et materiale er bionedbrytbart, spiser små organismer alt materialet, og alt blir derfor gjenbrukt og nedbrutt. Det gjelder for eksempel epleskrotter, men langt ifra de fleste typer plast er ikke bionedbrytbart.
Før man kaster søppel i naturen, er det en god idé å tenke over hvor lang tid det vil ta før plasten blir brutt ned. Skjemaet under viser hvor lang tid det går før de forskjellige materialene og råvarene blir brutt ned i havvann:
|
Materiale |
Nedbrytning i havet |
|
Avis |
6 uker |
|
Epleskrott |
2 måneder |
|
Bomullshansker |
1-5 måneder |
|
Ullhansker |
1 år |
|
Kryssfiner |
1-3 år |
|
Malt tre |
13 år |
|
Tinnboks |
50 år |
|
Aluminiumsboks |
80-200 år |
|
Plastikkflaske |
Flere hundre år |
Hvordan minsker vi plastikk i naturen?
Søppel i havet stammer hovedsakelig fra feilaktig søppelsortering og utslipp av kloakkvann. Men siden det er vanskelig å si helt nøyaktig hva som er det største problemet med avfallskasting, er det også vanskelig å gjøre noe med problemet.
Et av problemene er uten tvil holdningen vår til avfall i naturen. Vi kan derfor alle tenke nærmere over hva vi skyllder ned i vasken, toalettet eller direkte ut i naturen. En europeisk undersøkelse fra 2008 viste at holdningen til å kaste søppel i naturen er veldig forskjellig i Norden: Over 80% av danskene mente at det aldri kan unnskyldes å kaste søppel i naturen mens Sverige og Finland lå nederst i undersøkelsen da kun 50% mente det samme.
Generelt kan man si at forbruket vårt av produkter og mat er forbundet med menden av avfall. Jo mer vi forbruker, desto mer søppel produserer vi. Dersom vi vil minske bruken av plast, kan det derfor være en idé å kutte ned på forbruket av produkter og mat generelt – særlig bruken av emballasje.
God og dekkende lovgivning er et viktig redskap i kampen for mindre søppel i havet. Havstrømmer og vind fører til at plast som har blitt kastet i én del av verden kan ende opp i en helt annen verdensdel. Søppelproblemene er derfor ikke kun et nasjonalt problem. Lovgivningen bør derfor være internasjonal. I dag finnes det veldig mange forskjellige lover omkring søppel i havmiljøet. De er veldig komplekse og dekker både regioner, land og også internasjonale. Det oppstår dessverre stadig problemer med å håndheve loven – det vil si å stoppe dem som ikke overholder reglene.
Avfallshåndtering
Det er forskjellige regler for avfallssortering rundt om i Norden. Disse reglene hjelper oss med å passe på naturen på best mulig måte.
Den beste måten å redusere søppel i havet er ved å forebygge slik at det overhodet ikke ender i naturen. Det kan vi blant annet gjøre ved at vi tenker mer over hvordan søppelet håndteres i hverdagen. Et stykke godteripapir kan for eksempel oppbevares i lommen frem til man finner en søppelbøtte man kan kaste det i. Når man forlater en sitteplass på stranda eller i naturen, må man sørge for å få alt med seg slik at det ikke blåser på havet. Bruk plastposene dine igjen og tenk over hvor mye emballasje du bruker. Du kan også melde deg frivillig til å samle søppel i naturen hos en av de mange organisasjonene som jobber for renere natur.
Se filmen laget av strandrydningsprosjektet Ren Kyst i Tromsø i Norge her:
Logg inn for å lese mer
