Havets betydning for mennesket har gjennom historien vært enorm både som transportvei og som kilde til matvarer, sport og nytelse. Det gjelder også for Nordens befolkning i dag da alle de nordiske landene har kystlinje. Island, Færøyene og Grønland betrakter fiskeri som den viktigste næringen, og en stor del av disse landenes eksportinntekter avhenger av fiskeriet- på Færøyene kommer 80% av eksportinntektene fra fiskeindustrien. Dette er en av grunnene til at havets ve og vel er ekstra viktig å prioritere.
Også dyrelivet i og omkring havet er avhengig av at vi passer godt på havmiljøet. Men amerikanske undersøkelser viser at vi over hele verden kaster omkring 8 millioner tonn plastavfall i havene hvert år, og tallene forventes å stige til det dobbelte i løpet av de neste ti årene hvis vi ikke får stanset utviklingen.
Søppel i havet
Søppel i havet er kjennetegnet av å være lite nedbrytbart materiale som mennesker har kastet ut – enten på land eller direkte i havet. Søppelet som er mest vanlig å finne i havet er plast, gummi, papir, metall, tre, glass, tøy, etc. Søppelet kan være vanskelig å se eller helt usynlig. Det sistnevnte kalles mikroplast.
Søppelets eventuelle skadevirkning og innflytelse på naturen, dyrelivet og oss mennesker avhenger av hvilket materiale og hvilken dyreart det er snakk om.
Skilpadder blir eventuelt lokket til å spise plastikkposer fordi de likner på glassmaneter og fugler sitter ofte fast i gamle fiskegarn. Noen materialer er dessuten mer skadelige enn andre. Plastavfall utgjør et stort problem. Dersom vi ikke gjør noe, kommer det til å være mer plast enn fisk i havet i år 2050.
Hvordan ender plasten i havet?
Det er viktig å vite hvordan plasten ender i havet hvis vi har et ønske om å gjøre noe med problemet. Plastavfall kan finnes overalt i havmiljøet: langs kyster, midt ute på havet, på havoverflaten og på havets bunn. Det gjøres mange undersøkelser om søppel langs kysten, men siden det er vanskeligere å overvåke plasten i havvannet og på havbunnen er det få store undersøkelser – og derfor mindre viten – om plasten og mengden av plast her. Men vi vet at plastavfallet kan også kan flyte langt vekk fra dets opprinnelsessted. Hvordan plasten reiser avhenger av en rekke faktorer som for eksempel regn, havstrømmer, elvers retning, vind og landskapet. Det avhenger også av plastens holdbarhet.
I 1992 forsvant en container med 29.000 gule badeender midt på Stillehavet under skipsfarten fra Hong Kong – og siden da har man funnet gule badeender over hele verden. Noen ble funnet utenfor Hawaii, Alaska og Sør-Amerika mens andre har blitt funnet fastfrosset i den arktiske isen, utenfor Skotland og i Atlanterhavet.
Søppel som ender i havet kommer hovedsakelig fra feil eller dårlig søppelsortering og utslipp av avløpsvann fra både mennesker på land og om bord på skip. FNs miljøprogram UNEP vurderer at 80% av alt søppel i havet kommer fra aktiviteter på land, mens de 20% stammer fra aktiviteter på havet, som for eksempel fiskeri, lasteskip og boreplattformer. Fiskere kaster fiskeutstyr og nett ut i havet. Seilere mister last og kaster søppel over bord. Boreplattformer kaster ut boreutstyr og emballasje. Turister kaster søppel i havet når de er på stranda.
Logg inn for å lese mer
