Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Om færøysk

Språk: Færøysk
Antall brukere: Ca. 75.000
Eksportord: Grindhval
Å hilse på færøysk: Góðan dag
Vanskelig å si: Eitt heitt, nýbakað byggbreyð (et vamt, nybakt byggbrød)

 


Stor forskjell på skrift og tale

Den som kan islandsk, kan forstå en hel del av en færøysk tekst, men vil ha større vanskeligheter med å forstå det færøyske talespråket. Dette kommer delvis av at det alltid har vært stor forskjell mellom det færøyske skriftspråket og det færøyske talespråket. Dansk var det dominerende skriftspråket på Færøyene i flere hundre år, og helt fram til slutten av 1800-tallet fantes færøysk kun som talespråk. Da stavemåten ble normert, fantes det to rivaliserende alternativer: Et som tok utgangspunkt i språkhistorien og et som tok utgangspunkt i talespråket. Den historiske linjen vant, og dette medførte at skriftspråket ble oppfattet som gammeldags allerede fra starten.

 

Et eksempel på dette er at færøyingene bruker bokstavene ð og g, selv om de ikke blir uttalt i talespråket. På Island blir de to bokstavene både skrevet og uttalt. Da færøyingene bestemte seg for å bruke ð og g i skriftspråket, var det med andre ord av historiske årsaker og ikke av praktiske.

 

En konsekvens er at færøyske barn har problemer med å lære seg å lese og skrive. Mange unge foretrekker til og med å lese skjønnlitteratur på engelsk eller dansk, selv om færøysk er det naturlige morsmålet for alle som vokser på Færøyene. Skriftspråket oppleves som tungt, høytidelig og vanskelig å forstå.

 

 

Se film om færøysk

 


Islandsk og færøysk

Den færøyske grammatikken har mye til felles med den islandske og den gammelnordiske. Kasussystemet er det samme, slik det også er med bøyninger etter kjønn. Det ser likevel ut til at den færøyske grammatikken forenkles i et raskere tempo enn den islandske. Genetiv har for eksempel blitt uvanlig i moderne færøysk. Færøysk har også vært mer åpen for låneord, hovedsakelig fra dansk, men også fra engelsk. Den som kan et skandinavisk språk, forstår derfor flere ord i en færøysk tekst enn i en islandsk tekst.

 

Den store forskjellen mellom færøysk og islandsk finner vi i uttalen. Et eksempel er at de færøyske vokalene endrer lydkvalitet når de forkortes. Den maskuline formen av adjektivet stórur uttales med diftong (staurur), mens den nøytrale formen stórt uttales med en enkel ø-lyd (størt). På islandsk er uttalen den samme i begge eksemplene, nemlig ståor og ståort.

 


Et lite, men levende språk

Færøysk er det minste av de nordiske språkene som fremdeles er i bruk. Det er cirka 75 000 mennesker som snakker færøysk, hvorav drøyt halvparten (48 000 personer) er færøyinger som fremdeles bor på Færøyene. I tillegg er det mange færøyinger som har flyttet utenlands, særlig til Danmark og de andre nordiske landene. 

 

Selv om antallet brukere er færre enn antall innbyggere i en skandinavisk småby, er færøysk i aller høyeste grad levende og godt dokumentert. Det finnes en rik færøysk litteratur, og de siste årene har det blitt utgitt omfattende ord- og grammatikkbøker. Den største færøyske ordboken finnes fritt tilgjengelig på nettet. Den som ønsker å lære seg språket, kan melde seg på sommerkurs på den færøyske høgskolen i hovedstaden Tórshavn.

 


Sammenlign språkene

Denne teksten er oversatt til alle de nordiske språkene. Finn likheter og forskjeller ved å klikke rundt på sidene om språkene (Om svenskOm norsk osv.). Her er den færøyske versjonen:


Sviar, norðmenn og danir skilja heilt væl hvønnannan.Teir hava størri trupulleikar við íslendskum, hóast íslendskt líkist tí skandinaviska málinum, ið varð tosað fyri túsund árum síðan. Næstringur hjá íslendskum er føroyskt, men málini eru ikki so lík, at ein íslendingur skilir ein føroying uttan trupulleikar.


Finskt minnir um estiskt, men har er eisini skilskapur við sámisku málini. Í bæði finskum og sámiskum kann en til dømis skapa long orð við at leggja bendingar aftrat stovninum. Men viðvíkjandi longum orðum er grønlendskt heilt serstakt. Har øðrum málum tørvar eina heila meining, er ofta nóg mikið við einum einasta grønlendska orði.

 


Sammenlign den færøyske teksten med den islandske versjonen. Du kommer til å finne mange likheter, men også forskjeller. Legg for eksempel merke til at setning heter meining på færøysk (som på svensk og nynorsk), men setning på islandsk (som på norsk bokmål og dansk).

 

Og hva tror du at trupulleikar betyr?

Bilder

250px-Flag_of_the_Faroe_Islands.svg.png