Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Om finsk

Språk: Finsk

Antall brukere: ca. 5,5 millioner

Eksportord: sauna, sisu, rapakalja, rapakivi

Slik hilser man: Hei, Hyvää päivää

 

 

Finsk snakkes hovedsaklig i Finland og er morsmål for ca. 4,9 mill. finner (ca. 90%). Finland har to offisielle språk: finsk og svensk (svensk er morsmål for omkring 300.000 finner - 5,3%). Utenfor Finland er finsk et av Sveriges offisielle minoritetsspråk. Det er ca. 700.000 mennesker i Sverige som har finske røtter, og halvparten av disse snakker finsk. Det er også en finsk minoritet i Norge, Russland og Estland.

 

Finsk tilhører den uralske språkfamilien. Språket er tett knyttet til estisk og samisk og er ikke relatert til de øvrige nordiske språkene. Finsk skriftspråk har utviklet seg relativt sakte. Først etter reformasjonen ble de første trykte tekstene utgitt - mest religiøse tekster, lover og regler. Den politiske og idéhistoriske utviklinga på 1800-tallet skapte nye forutsetninger for språkutviklingen. I følge en lov fra 1863 skulle det finske språket i løpet av 20 år bli et allment språk sidestilt med svensk.

 

 

Særlige kjennetegn ved finsk grammatikk

Finsk grammatikk skiller seg vesentlig fra de andre nordiske språkene. Finske ord har ikke kjønn og heller ikke ubestemte og bestemte former. F.eks. anvendes ordet «han» (3. pers. entall) til både han og hun.

 

Finsk er et såkalt agglutinerende språk, - dvs. et språk der ord har forskjellige betydninger når en mengde endelser føyes til stammen. Verbene bøyes i person, entall og flertall, samt tider og stemninger. Ordstillingen er veldig fri i forhold til mange andre språk.

 

 

Skrift og uttale

Alfabetet består av 29 bokstaver:

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Å Ä Ö

 

Bokstavene b, c, f, q, w, x, z, og å forekommer imidlertid ikke i ord som opprinnelige er finske. Lyden x skrives vanligvis med bokstavene «ks» og brukes kun i svenske navn eller låneord fra andre språk.

 

I skrift og uttale representerer en bokstav typisk en lyd. Lange og korte vokaler forekommer ikke, men en lang a-lyd skrives med «aa». Selv konsonantene forekommer både enkle, f.eks «k», og dobbele, «kk». Trykket til ordet er alltid på første stavelse.

 

 

Ordforråd

Det finske ordforrådet vokser både gjennom nye ord og låneord. Låneord fra andre språk (tidligere baltisk, svensk og russisk, i dag også engelsk) er normalt tilpasset finsk uttale (glass - lasi, post - posti, klokker - lukkari). På grunn av en lang felles historie med Sverige er antall låneord fra svensk til finsk størst med ca. 4000. Antallet finske låneord i svensk er betydelig mindre, men noen eksempler er poika - en pojke (gutt) og kenkä - en känga (støvel).

 

Mange nye ord blir skapt med finske ord som stamme. I stedet for bibliotek ble ordet kirjasto laget av ordet kirja - en bok. Telefon heter på finsk puhelin og ordet kommer fra verbet puhua – å tale. For mobiltelefon ble ordet matkapuhelin først laget, direkte oversatt en reisetelefon. Det ble likevel raskt erstattet av et annet forslag: kännykkä - etter ordet känny, som er en form av ordet käsi, en hånd.

 

 

Eksempel på agglutinerende språk:

Juoksentelisinkohan? = Jeg spekulerer på om jeg eventuelt kunne løpe litt omkring?

 

 

Et velkjent en setning på to ord som kan ha hele ni forskjellige betydninger:

1. Kuusi palaa = en gran-forbrenninger. (F.eks. et juletre i flammer)

2. Kuusi palaa. = Grana vil vende tilbake. (F.eks. Gran som byggemateriale)

3. Kuusi palaa. = Nummer seks brenner. (6 = Kuusi)

4. Kuusi palaa. = Nummer seks vil vende tilbake. (Hvis man f.eks. hentyder til fotballspilleren nr. 6)

5. Kuusi palaa. = Seks av dem brenner. (F.eks. seks av områdets 10 hus står i flammer.)

6. Kuusi palaa. = Seks av dem vil vende tilbake. (6 av 10 mennesker forlot oss akkurat)

7. Kuusi palaa. = Månen din brenner. (Kuu = en måne, suffikser si = din)

8. Kuusi palaa. = Månen din vil vende tilbake.

9. Kuusi palaa. = Seks stykker. (Et stykke = pala, + a, endelse for partitivformen)

 

 

Et eksempel på ord uten konsonanter: Hääyöaie (en bryllupsnattsplan)

 

 

Lange sammensatte ord er hyppige - hvilket kan være forvirrende hvis man tolker ordet feil:

Aamupalaverihuone

Aamu-Palaveri-huone = morgen-møte-rom

Aamupala-veri-huone = Frokost-blod-rom

 

En uttaleøvelse: Yksikseskös yskiskelet, itsekseskös itkeskelet? (Er du i ferd med å hoste helt alene, gråter du helt alene?)

Bilder

finland.jpg (1)