Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

De skandinaviske språkene – utenfra

En gruppe utenlandske studentere er samlet i et klasserom. De kommer fra alle verdens hjørner - Japan, Brasil, Tyrkia, USA, Sør-Afrika, Tjekkia.. og de har en sak til felles. De ønsker å lære seg mer om Skandinavia og de skandinaviske språkene. 


Det finnes flere grunner til å lære seg et skandinavisk språk. Flere av studentene er her fordi de har skandinaviske kjærester. Andre har kommet for å jobbe eller studere.


-    Jeg studerer freds- og konfliktforskning, sier John fra USA. Skandinavia har et godt rykte i min bransje.


Roshni fra India er her for jobbens skyld.
-    Jeg arbeider som konsulent i en datafirma. Nå har jeg fått en treårig kontrakt i Skandinavis og skal reise mellom Oslo, København og Stockholm. Da er det bra å kunne en del om språket.


Andre i gruppen synes helt enkelt at Skandinavia er et eksotisk og spennende sted å reise til.
-    Etter videregående skole ville jeg studere noe unikt, noe som ingen av klassekameratene mine valgte, forteller Elisabeth fra Italia. Det ble skandinavisk. Jeg har alltid vært interessert i språk og kultur. Skandinavia er spennende, men likevel nære.

 

undefined

 

Er det vanskelig å lære seg et skandinavisk språk?

-   Det er nok verken vanskeligere eller lettere enn andre språk, sier Gizem fra Tyrkia. Men det er en del særtrekk som skaper problemer. rekkefølgen på ordene er for eksempel spesiell. Sammenligna med engelsk har de skandinaviske språkene omvendt rekkefølge på ordene dersom det er noe annet enn subjektet som innleder setningen. Det heter "Jeg lærer meg språk på fritiden", men "På fritiden lærer jeg meg språk", men verbet før subjektet.

 

I mer kompliserte setninger blir det enda vanskeligere, som for eksempel hvor man skal plassere adverb som "kanskje", "iblant" og "ikke".
-    hvorfor er det riktig å si "Jeg kjenner henne ikke", men feil å si "Jeg synes om henne ikke"? Og er det noen forskjell på setninger som "Jeg kjenner henne ikke" og "Jeg kjenner ikke henne"? Det er vanskelig å få alle ordene på rett plass.


Forskjellen er stor, sammenlignet med for eksempel japansk og tyrkisk.
-    I japansk setter vi verbet sist, sier Ayaka, og Gizem er enig.
-    Det er sånn på tyrkisk også.

 

John fran USA synes flertallsendelsene er vanskelige.
-    Dere har så mange endelser for å uttrykke flertall, som -er, -or, -ar, -r og -n. For noen ord skal det ikke engang være noen endelse. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan gjøre som på engelsk, og sette en -s eller alle substantiv.


-    I kinesisk er det enda enklere, sier Yi. Der har vi ingen flertallsendelse i det hele tatt!
-    Ikke på japansk heller, sier Ayaka.

 

undefined

 

De skandinaviske språkene er veldig like. Hvordan ser man forskjell på svensk, norsk og dansk? 

-    En svensk tekst er lettest å kjenne igjen. Hela teksten er full av prikker, takket være alle ä og ö. I norsk og dansk finnes det ingen prikkar. Dessuten er det mange flere a i den svenske teksten, for eksempel i flertallsendelsene på substantiv, slik som bilar, pojkar og fiskar.

 

Det er vanskeligere å skille mellom norsk og dansk, men man pleier å kunne se det på konsonantene.
-    Dansk har oftest myke konsonanter - som b, d og g - mens norsk har harde - som p, t og k.

Sammenlign for eksempel det danske ordet 'blød' med det norske ordet 'bløt', eller det danske 'sag' med det norske 'sak'.

 

At det er verd strevet, er alle studentene enige om.
-    Det er kult å lære seg de skandinaviske språkene, sier de. Det finnes ingen hjemma som kan noe om norsk, dansk og svensk. Vi får en kompetanse som er helt unik.

Forfatter: Fredrik Harstad

Utgivelsesår: 2012

Illustratør/Foto: Norden i Skolen