Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Engelsk er et stort språk - også i Norden

Mange nordiske virksomheter har valgt engelsk som konsernspråk. Det betyr at all kommunikasjon i virksomheten foregår på engelsk - noen ganger også nordboere i mellom. På samme måte er det på universiteter og høgskoler. Når økonomer, IT-teknikere, leger og professorer møtes, blir mange ganger engelsk det naturlige samtalespråket, selv om de har et annet, og iblant det samme morsmålet. Mange steder bli undervisning ved høyere utdanning kun gitt på engelsk, og studentene forventes å skrive sine oppgaver og rapporter på engelsk.

 

undefined 

 

I næringslivet bruker man engelsk av forskjellige grunner. For at arbeidet skal gjøres så effektivt som mulig, er man nødt til å ha et felles kommunikasjonsspråk. Mange store bedrifter har aktiviteter i utlandet. Styrer og organisasjoner søker etter kompetanse utenfra. Også når nordboere møtes velger man ofte å kommunisere på engelsk, fordi det kan bli vanskelig for finner og islendinger dersom samtalen foregår på skandinavisk. Det er alltid en ulempe å bruke et annetspråk i samtale med andre som får bruke sitt morsmål. Derfor blir samtalen mer likeverdig når man velger engelsk som kommunikasjonsspråk, siden dette er annetspråket for alle parter. Men kan vi virkelig uttrykke akkurat det vi vil på engelsk - eller må vi nøye oss med å si det vi kan? Er det ikke en risiko for at kreativiteten minskes, dersom vi ikke får lov til å uttrykke oss på vårt eget språk?


Spørsmålene omkring valg av språk debatteres flittig. Det er selvsagt positivt at de fleste nordboere er gode i engelsk, men det har også ulemper. Kritikerne mener at nordboere har en blind tro på sine egne engelskkunnskaper. De mener blant annet at nordiske forskere bruker et barnslig språk når de presenterer rapportene sine. Hvis engelsk blir det eneste språket som brukes i høyere utdanning, er det sannsynlig at det bli vanskelig å bruke de skandinaviske språkene i visse sammenhenger. Når leger, økonomer og IT-teknikere møtes, er det ikke sikkert at de kan snakke sine nordiske morsmål sammen, på grunn av at de har fått hele sin utdannelse på engelsk. De spesifikke ord og begreper som brukes innenfor nettopp deres bransje, finnes kanskje ikke i det hele tatt på de skandinavisk språkene. Dette fenomenet pleier man å kalle domenetap - dvs. at et språk ikke fungerer tilstrekkelig i en gitt sammenheng.                                                                                            

 

undefined 

 

Et annet aspekt ved valg av språk er det demokratiske, og hvem som får tilgang til informasjon og fag. Nå om dagen trenger man jo faktisk gode engelskkunnskaper for å klare seg i samfunnet. En del av befolkningen - særlig den eldre generasjon - har imidlertid aldri fått muligheten til å lære seg engelsk, og noen har derfor sterkt begrensete kunnskaper. Mange mennesker risikerer dermed å holdes utenfor, fordi man bruker engelsk i så mange sammenhenger.

 

Som med det meste i livet har ikke engelsk innflytelse en entydig god eller dårlig side. Det er selvsagt fordeler ved at engelsk brukes i mange sammenhenger. Jo mer engelsk vi kan, desto bedre klarer vi oss ute i verden. De nordiske språk er så små at vi må lære oss andre språk. Flere og flere virksomheter og bedrifter søker ut i Europa og resten av verden. Mennesker reiser og beveger seg på tvers av grenser. Hvis nordiske forskere publiserer sine artikler og rapporter på engelsk, muliggjør dette at flere mennesker får mulighet til å lese og ta del i hva de har kommet fram til. Vi får mulighet til å være med på den internasjonale arena. Kanskje er domenetap, demokratiske problemstillinger og et større eller mindre tap av nyanser i språket som oppstår når nordboere ikke bruker sinde morsmål, en pris vi er nødt til å betale?

 

Forfatter: Fredrik Harstad

Utgivelsesår: 2012

Illustratør/Foto: Norden i Skolen