Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Om samisk

Språk: nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk, 
østsamisk/skoltesamisk, pitesamisk, umesamisk, akkalasamisk,  
kildinsamsisk, tersamisk
Antall brukere: Mellom 20-30.000
Å hilse på samisk: Buorre beaivi (‘God dag’ på nordsamisk)

 

 

FLERE SAMISKE SPRÅK 

Samene er det opprinnelige folket på Nordkalotten og bruken av samisk er spredt på tværs av landegrensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. I dag finnes det omtrent 100.000 samer hvor 30 % snakker samisk og 10 % bruker skriftspråket. Samisk er svært forskjellig fra de nordiske språkene fordi det tilhører den finsk-ugriske språksfamillien, i likhet med ungarsk og finsk. Som på finsk legger man trykket på første stavning i ordet. Det er så store forskjeller på de samiske dialektene at de deles i hele ti ulike samiske språkgrupper. Forskjellene kan være like store som mellom norsk og islandsk. 

Nordsamisk er det største språket og blir brukt av de fleste samene som bor i Norge. De ti samiske språkgruppene kan deles i to grupper; vestsamisk og østsamisk. Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk er vestsamiske, mens enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk er østsamiske. Kildinsamsisk har i likhet med russisk et kyrillisk alfabet, mens de andre samiske språkgruppene tar utgangspunkt i det latinske alfabetet – akkurat som de andre nordiske språkene. I tillegg brukes disse bokstavene i de ulike språkgruppene:

• Sørsamisk: Ïï
• Lulesamisk: Áá Ŋŋ
• Nordsamisk: Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž
• Enaresamisk: Áá Ââ Ää Čč Đđ Šš Žž
• Skoltesamisk: Áá Ââ Čč Ʒʒ Ǯǯ Đđ Ǧǧ Ǥǥ Ǩǩ Ŋŋ Õõ Šš Žž Åå Ää

 

SE FILM OM SAMISK: 

 (Takk til: Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, som i dag er en del av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter)

 

ET RIKT NATURSPRÅK

Samene er altså opprinnelig et urfolk og språket vitner om et særlig forhold til naturen. Samisk består i stor grad av ord og uttrykk som beskriver natur og dyreliv, noe som har vært nyttig for samene i jakt- og fangstsammenhenger. Eksempelvis har samene over 300 ord for snø og is.

De samiske språkgruppene har ingen gramatiske kjønn eller bestemt og ubestemt artikkel, men er derimot verbale språk som er særlig opptatt av bevegelse. Det betyr at man ved å legge til endinger på verb endrer både ordets betydning og kan presisere nøyaktig hva man vil formidle. Ta for eksempel utgangspunkt i ‘njuikut’, som betyr ‘å hoppe’. Endrer man det til ‘njuiket’ får det betydningen ‘å hoppe bare én gang’. ‘Njuikkodit’ på den andre siden, betyr ‘å hoppe vedvarende’. Skal man presisere at det kun er et lite hopp kun én gang, brukes ‘njuikestit’. Er hoppet vedvarende og med flere hopp over en begrenset tid heter det ‘njuikkodit’.

 

EN KAMP FOR Å IVARETA SPRÅKET

De samisk språkene har hatt tøffe vilkår. Særlig i Norge, hvor flesteparten av samene bor,  har myndighetene motarbeidet utviklingen og vedlikeholdelsen av samisk. Det at samisk fra et politisk ståsted har vært underlagt norsk språk har i veldig stor grad svekket språket. Et resultat av dette er at mange av de samiske språkene er utdøende og regnes i kategorien alvorlig truede språkgrupper.

Det behøves en stor innsats for å holde et minoritetsspråk språk levende i blandt majoritetsspråket. Idag arbeides det aktivt for å beholde og styrke de samiske språkene. Blandt annet føres det en puritisisk samisk språkpolitikk. Det betyr at man i likhet med islandsk forsøker å lage og innarbeide nye samiske ord og uttrykk fremfor å inkludere utenlandske eller majoritetsspråkets låneord i språket. Samisk har i dag en sterkere posisjon gjennom lover og ordninger som skal ivareta språket. I kommuner hvor samisk er et offisielt språk kan man kreve undervisning i samisk og forvente at samisk kan brukes i kommunikasjon med det offentlige.  

 

Bilder

standard_Sami_flag.svg.png