1. Bygg opp en sterk lærerrelasjon

Fysisk distanse og ulike skolerutiner (som timeplan, normer, tradisjoner og tidsforskjell) gjør at man har lettere for å glemme, gå glipp av eller nedprioritere hverandre i en travel skolehverdag. Dette til tross for et avtalt vennskapsklassesamarbeid - ute av syne, ute av sinn. En viktig del av oppstartsfasen er derfor å bli en del av hverandres bevissthet. Det vil sannsynligvis både være hyggelig, interessant og lærerikt, og samtidig en viktig investering til den dagen utfordringer skal overvinnes sammen i hvert sitt klasserom.

Hva kan man gjøre som lærer?

• Avtal et møte over Facetime/Zoom, og drikk en kopp kaffe mens dere diskuterer spennende ideer, tanker og planer.
• Bli Facebookvenner og en del av hverandres feed/bevissthet – bli kjent.
• Hold løpende kontakt, også før samarbeidet mellom klassene begynner.

2. Bruk ekstra tid i forberedelsesfasen

Et transnasjonalt vennskapsprosjekt stiller større krav til koordinering, struktur og avklaring av forventninger mellom lærere. Fysisk avstand, språklige utfordringer og forskjellige skolerutiner gjør det vanskeligere å detaljstyre i hverdagen. Derfor er det viktig at klare og konkrete avtaler om tidspunkt for samarbeid, estimert tidsbruk, fokusområder og læringsmål formuleres og drøftes grundig før start – med andre ord, grundigere forberedelser enn man vanligvis behøver. Alt dette for å unngå frustrasjon senere.

3. Forbered deg på at det går galt 

Et vennskapsprosjekt vil sannsynligvis by på situasjon der ting går helt galt, og der du som lærer vil bli frustrert. Forbered deg på dette, og ha en handlingsplan klar. Har du for eksempel telefonnummer direkte til din nordiske kollega dersom det oppstår en akutt situasjon – og kan du ringe til utlandet uten at telefonregningen eksploderer?

Avklar også forventningene med elvene dine. Forbered dem på at et transnasjonalt samarbeid trolig vil by på utfordringer, uansett hvor godt man forbereder seg – og at det er normalt. På den måten kan du bygge opp elevenes toleranse når det gjelder ventetid, diverse IT-problemer osv., sånn at prosjektet kan gå mer knirkefritt for seg..

4. Velg gode kommunikasjonsplattformer

Den fysiske avstanden mellom to nordiske kollegaer gjør det vanskeligere med mikrokoordinering, småplanlegging og småprat i hverdagen. Et transnasjonalt samarbeid stiller derfor større krav til handtering og testing av kommunikasjonsplattformer.

Tenk over hvordan dere vil kommunisere sammen synkront:

• mobiltelefon, Facetime, Skype, Zoom/Teams, e-post…?

Tenk over hvor dere vil dele filer og materiale om prosjektet asynkront/synkront:

• Google Docs/Drive, felles Dropbox-mappe, Facebookgruppe, e-post eller kanskje en kombinasjon av flere? 

5. Tenk over gruppeinndelingen

I et vennskapsklasseprosjekt er det lagt opp til å la elevene jobbe sammen i mindre transnasjonale grupper. Inndelingen av elevene kan gå i stå, da det ofte kan oppstå et behov for å endre gruppene i siste sekund (to elever er syke, én skal til tannlege etc.).

Tenk over følgende:

• Hvordan grupper kan endres i siste øyeblikk
• Hvordan denne endringen blir kommunisert mellom lærere og klasser
• Hvordan samarbeidspartneren viser at han/hun har registrert endringen

Tenk over hvilke verktøy som skaper best mulighet for å endre gruppesammensetningen. Er det et felles Google Docs-dokument eller facebookgruppe- kanskje supplert med en live-videochatsamtale, som konstant binder det ene klasserommet til det andre, og som kjører fra en PC stående på lærerens pult?

6. La en oversikt med e-tiviteter styre kursen

Når elever samarbeider på tvers av landegrenser i et virtuelt læringsrom, så øker behovet for å tydeliggjøre når og hvordan man gjør hva – og hvor man er på vei. Med andre ord behovet for en tydelig forståelse av hvor man er i prosessen og hvorfor.

En god felles oversikt over kva læringsaktiviteter (av Gilly Salmon også omtalt som e-tiviteter) som skal finne sted sørger for dette. Oversikten skal være tilgjengelig for elevene gjennom hele prosjektet - enten digitalt eller i trykt form. Oversikten skal vise hva, når, hvorfor, hvordan og med hvem det kommende arbeidet skal foregå.

Velforberedte styrende e-tivitetar hjelper med å holde samarbeidsprosjektet på rett kurs slik at du som lærer får frigjort tid til andre ting.

7. Hold det enkelt 

Et transnasjonalt samarbeidsprosjekt med noen man ikke kjenner – og som i tillegg foregår digitalt og på tvers av nabospråk - er utfordrende nok i seg selv. Så når du planlegger læringsaktivitetene kan det være en god idé å begynne med å forenkle:

• planlegg få aktiviteter (og forvent at det tar lengre tid enn vanlig)
• opplegget må være kortfattet og motiverende
• velg heller en kort tekst/film enn en lang
• kanskje videoproduksjon, essayskriving og podkast ikke trenger å foregå samtidig!

8. La elevene bli kjent med hverandre

Å samarbeide med elever i et annet land er nesten en garanti for glade elever i klassen din. Barn og unge er ofte svært motiverte og spente i forbindelse med et vennskapsklasseprosjekt.

Sørg for at undervisningsopplegget ditt gir rom for at elevene kan bli kjent før det faglige innholdet tar over. Det vil de gjerne. Gi de mulighet til å videochatte med hverandre. Elevene kaster seg bare ut i det, og gjemmer seg sjeldent bak en tekstchat. Vanligvis spør de fort om de kan få lov til å besøke hverandre.

Læringspotensialene i et transnasjonalt samarbeid kan måle seg med elevenes begeistring. Møtet med "de andre" gir helt nye perspektiver på egen praksis, og elevene dine vil i møte med et annet nabospråk blant annet begynne å reflektere over hvordan deres eget språk egentlig er skrudd sammen (jf. målsetninger om språklig bevissthet).

9. Tenk læreplanmål med inn i vennskapsklasse-samarbeidet

Et vennskapsklasseprosjekt i et transnasjonalt læringsrom trenger ikke å være ekstraundervisning og ekstraarbeid. Tenk istedenfor på relevante mål fra læreplanen i prosjektet og erfar hvordan møtet med et annet språk, en annen kultur, andre idéer og så videre reelt fungerer som et stort speil dere får holdt opp foran dere med det resultatet at dere mulighet til å se dere selv, deres eget språk, deres egne normer etc. på en helt ny måte.

10. Lærerrelasjonen kan være ei langtidsinvestering

Et vellykket vannskapsklasse-samarbeid kan være starten på en lang rekke med gode opplevelser i klasserommet. Tenk at din nye internasjonale kollega er en langtidsinvestering og hold fast i hverandre. Optimaliser prosjektet deres og lær av erfaringene deres fra gang til gang. Kanskje samarbeidet med fordel kan utvides til flere fag også - for eksempel et tverrfaglig prosjekt med andre faglærere?