Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Lærerveiledning

Om dansk

Språk: Dansk

Antall brukere: Ca. 6 millioner
Eksportord: Bil og jante
Å hilse på dansk: Hej eller goddag
Vanskelig å si: Rødgrød med fløde

 

 

Dansk som første- og andrespråk

Dansk er ikke bare morsmål for cirka fem millioner dansker - det er også et viktig andrespråk på Island, Færøyene og Grønland. Her må alle skolelever lære dansk som fremmedspråk. Spesielt på Færøyene står det danske språket sterkt. Mange færøyske ungdommer foretrekker til og med å lese bøker på dansk framfor å lese på sitt eget morsmål.


I tillegg er dansk et viktig minoritetsspråk i Nord-Tyskland. Cirka 50 000 personer har dansk som morsmål i den tyske regionen som kalles Sørslesvig.

 


Den danske uttalen

Dansk er det nordiske språket som andra nordboere har størst problemer med å forstå - og hovedgrunnen er den danske uttalen. Å lese dansk er sjelden noe problem. Å forstå talespråket er noe helt annet. 

 

En av forklaringene på dette er at det er en stor forskjell mellom dansk tale- og skriftspråk. Endelser og trykksvake stavelser forsvinner ofte når dansk skal uttales, og dette gjør det vanskeligere å avgjøre når et ord begynner og slutter. Lytt for eksempel til adoptere og kage på dansk ved å klikke på ordene. Forskjellen på dansk skrift og uttale skaper ikke problemer bare for andre nordboere. Undersøkelser har vist at danska treåringer lærer seg betydelig færre ord enn sine jevngamle i for eksempel Norge og Sverige. Danske skolebarn har også en vanskeligere oppgave når de skal lære seg å lese og skrive på sitt eget språk.

 

 

Se film om dansk

 

 

Dansk har mange låneord

Engelske låneord strømmer inn i alla de nordiske språkene, men tendensen i dansk er i tillegg at de engelske ordene får beholde den engelske skrivemåten, inkludert grammatiske bøyningsendelser og stavemåter. Computer, weekend, speaker og teenanger er ord som brukes på dansk, men som har blitt erstattet av mer nordiskklingende varianter på norsk og svensk. Også historisk sett har dansk flittig lånt ord fra andre språk. Ord som bange, borger, angst og alene kan forklares med en tysk bølge av låneord på 1600-tallet.

 


Å regne på dansk

Når en danske begynner å regne, får de andre nordboerne vanskeligheter med å henge med. Men det er bare fem ord som skaper problemer, nemlig halvtreds, tres, halvfjerds, firs og halvfems. Disse ordene kan virke uforståelige, men de har en logisk forklaring. Det danske tallsystemet bygger nemlig på tjuetall, og tjue på dansk heter snes i entall og snese i flertall. Når danskene sier tres, er det en sammenslåing av tre snese. Firs er en sammenslåing av fire snese. Halvtreds betyr altså tre snese minus en halv snese. Ser du logikken? Hvis ikke får du lære deg ordene utenatt:

 

20: tyve
30: tredive
40: fyrre
50: halvtreds
60: tres
70: halvfjerds
80: firs
90: halvfems
100: hundrede

 


Hvordan forstå dansk?

Et av de store problemene med den danske uttalen er at det som oftest bare er trykksterke ord som markeres tydelig i talespråket. Trykksvake stavelser blir dermed vanskelige å oppfatte for den som snakker svensk eller norsk.

 

Flere vokaler uttales annerledes i dansk og norsk. En lang a-lyd høres nesten ut som en norsk a eller svensk ä. Lytt for eksempel til likheten mellom de første vokalene i det danske saga og det svenske städa ved å klikke på ordene. Den norske og svenske u-lyden finnes ikke på dansk, og u blir uttalt mer som en o. I dansk er d etter l og n vanligvis stum, slik som i ildland og under.

 

Om et ord begynner med g eller k skal det alltid uttales med g- og k-lyd (til forskjell fra norsk og svensk). Sammenlign det danske ordet kæreste med det norske ordet kjæreste ved å klikke på ordene. Konsonantene i kombinasjoner som sk-, skj- och stj- uttales alltid hver for seg, og ikke som i norsk (og svensk) der man trekker lydene sammen til en sje-lyd. Lytt for eksempel til det danske ordet sjæl og det norske ordet sjel.

 

 

Sammenlign språkene

Denne teksten er oversatt til alle de nordiske språkene. Finn likheter og forskjeller ved å klikke rundt på sidene om språkene (Om svenskOm norsk osv.). Her er den danske versjonen:


Svenskere, nordmænd og danskere forstår hinanden rimelig godt. De har større problemer med islandsk, selvom islandsk ligner det skandinaviske sprog som taltes for tusind år siden. Nærmest beslægtet med islandsk er færøsk, men sprogene er ikke så ens at en islænding forstår en færing uden problemer.


Finsk minder mest om estisk, men det har også ligheder med de samiske sprog. I både finsk og samisk kan for eksempel danne lange ord ved at tilføje bøjningsendelser til stammen af ordet. Men når det gælder lange ord er grønlandsk i en klasse for sig. Hvor andre sprog behøver en hel sætning rækker det til tider med et enkelt grønlandsk ord.

 

I den danske teksten finnes det mange b, d og g der den svenske og norske heller bruker p, t og k. Man pleier å si at dansken foretrekker myke konsonanter, mens norsk og svensk foretrekker harde konsonenter. Denne forskjellen er den samme i talespråket, og tydelig i uttalen.

 

Ordet gælder staves med g på dansk, akkurat som i svensk, mens man på norsk bruker stavelsen gj-. Men til forskjell fra både svensk og norsk skal det danske ordet uttales med en hard g-lyd (i stedet for en j-lyd). G- i begynnelsen av danske ord uttales alltid hardt.

 

Flertallsendelsen i ordet problem er - akkurat som på norsk bokmål - problemer. På svensk og nynorsk har ikke dette ordet noen flertallsendelse, og det er mange flere substantiv som mangler endelse i flertall i nynorsk og svensk enn i dansk.


På dansk heter det som regel hinanden (selv om hverandre også brukes noen ganger), på svensk varandra og på norsk hverandre. I eldre skandinavisk var det en forskjell mellom "hinanden" og "hverandre": Man hilste på hinanden dersom man var to personer, men på hverandre dersom man var tre eller flere. Hverandre var altså en flertallsform som vant fram i svensk og norsk, mens hinanden vant fram i dansk.

Bilder

dk.png