Himmelen bak huset

Samtaleuddrag fra Himmelen bak huset

- Sover du ikke?
- Ikke før mamma har vært her. Tror du hun har glemt meg?
- Nei, det har hun helt sikkert ikke gjort. 
- Hvordan så mamma egentlig ut?
- Du har jo sett bilder av henne.
- Jammen, når hun kommer inn til meg, så har hun ikke noe ansikt.
- Nei. Det er fordi at de som er i himmelen, de har ikke noe ansikt. Når noen dør, så blir ansiktene borte.
- Men hvor blir ansiktene av da? Du må jo være et sted. 
- Nei, det vet jeg ikke. Vet du hvad? Jeg skal også gå å legge meg nå. Okei? Du må sove godt.
- Pappa, jeg er redd. Det er akkurat som at mørket fra skogen kommer inn til rommet mitt.
- Ja, det er bare skygger du ser altså. Skygger fra skogen.
- Kan du være her, helt til jeg sovner? Please? Vær så snill.
- Jeg lurer på om ikke jeg kom på noe litt lurt her nå.