Om bioenergi

Bioenergi betegner energien som kan utvinnes ved forbrenning av biomasse. Biomasse er en samlebetegnelse for trær og planter rundt oss. Bioenergi er derfor også vår eldste form for energi. Helt siden vi begynte å bruke ild til matlaging og varme, har vi brukt bioenergi.

Biomasse dannes ved at trær og planter utnytter solens energi til å vokse og gro gjennom fotosyntese. I fotosyntesen omdanner planten karbondioksid (CO₂) og vann (H2O) til sukkerarten glukose (C6H12O) og oksygen (O2). Man kan si at fotosyntese er naturens eget solkraftverk.

Biomassen består med andre ord av solenergi som er lagret i vekster. Vi kan utnytte den energien ved å forbrenne plantene. De enkleste formene for bioenergi finner vi for eksempel i vanlig tre, flis og torv. Men også gjødsel, gress og bark inneholder store mengder bioenergi. Ved forbrenning av gress og trær, må det veldig store mengder til før det produseres nok energi til å kunne brukes til oppvarming. Derfor brukes det mye penger og forskes mye på hvordan biomassen kan bearbeides til å inneholde mer energi i mindre mengder. Den typen biomasse kalles for bearbeidet biomasse, mens den tradisjonelle biomassen kalles for ubehandlet biomasse. Eksempler på bearbeidet biomasse er trebriketter og pellets eller bioetanol, som blant annet kan brukes som drivstoff til biler. Det kan du lese mer om i avsnittet ”Bioenergi for transport”. Bearbeidet biomasse er derimot mye dyrere enn ubehandlet, blant annet fordi det brukes mye tid på prosessen, og fordi det ofte kreves avanserte teknikker og utstyr i produksjonen.

Bioenergi i Norden

Når man ser på de vestlige landene, er både Norge, Sverige og Finland blant de landene som har de største skogressursene i forhold til innbyggertallet. I disse tre landene var forbrenning av tre den mest vanlige formen for energi til ca. begynnelsen av 1900-tallet. Danmark, Island og Grønland hadde derimot ingen betydelige skogressurser å trekke fra. Energiforbruket endret seg derimot dramatisk i løpet av 1900-tallet. Bruken av trær som primær energikilde falt til mellom 3 og 5 prosent ved inngangen til 1970-tallet i både Sverige, Norge og Finland. Det var ikke før energikrisen i ca. 1973 at bildet endret seg, og biomasse ble igjen oppfattet som en stor energiressurs. Men det har også tatt mange år å finne ut nye måter å utnytte denne ressursen på.

Finland og Sverige, som er blant verdens ledende land innen bruk av bioenergi, får i dag mer enn 20 % av energien herfra. Mesteparten av biomassen kommer fra skogbruk, og særlig i Sverige har man begynt å dyrke energirike piletrær, som er ment å omdannes til energirik biomasse. Nye tall fra Sverige peker på at Sverige i 2013 fikk 33 % av energien sin fra biobrensel, noe som gjør bioenergi til Sveriges største energikilde. (Kilde: svebio.se)

I Danmark har utgangspunktet for å arbeide med bioenergi vært noe annet. I Danmark finnes det ikke store skogarealer, men allikevel dekker bioenergi (inkludert avfallsforbrenning) 17 % av energiforbruket. Av de større nordiske landene, er det i dag Norge som bruker minst bioenergi – ca. 5 %.

Potensialet er derimot meget stort. Norden har i de siste 20-25 årene hatt en sterk vekst i bruken av bioenergi. I 1998 ble det produsert 213 TWh – og dermed utgjorde bioenergi Nordens største fornybare energikilde det året. Til sammenligning er produksjonen av strøm i vannkraftverk i Norden ca. 200 TWh i løpet av et normalår.

Potensialet

Biomasse er som tidligere beskrevet forbrenning av vekster – og derfor er det globale potensialet for bioenergi også begrenset, og kan kun utgjøre en del av løsningen for erstatning av olje og kull. Rett og slett fordi vekster som forbrennes i store mengder kommer til å gå ut over produksjonen av vekster som kan spises. Bioenergi har et stort potensiale på noen områder, og kan dermed inngå i en helhetlig løsning for å unngå CO₂-utslipp. Det er f.eks. mulig å utvinne olje og gass av biomassen som kan erstatte drivstoffet i forurensende flymotorer. På den måten kan biomasse være en kilde til ren energi, og dermed gi miljømessige fordeler.