Dansk er ikke bare morsmål for cirka fem millioner dansker - det er også et viktig andrespråk på Island, Færøyene og Grønland. Her må alle skolelever lære dansk som fremmedspråk. Spesielt på Færøyene står det danske språket sterkt. Mange færøyske ungdommer foretrekker til og med å lese bøker på dansk framfor å lese på sitt eget morsmål.

Med rundt ti millioner mennesker som snakker svensk, er svensk det største språket i Norden. Det språket som ofte kalles rikssvensk, bygger på den dialekten som ble snakket i Midt-Sverige på 1800-tallet. Denne dialekten har spredt seg over landet, selv om de lokale dialektene lever videre. Skånsk og gotlandsk er to eksempler på lett gjenkjennelige svenske dialekter. Skånsk er lett å identifisere takket være sin skarre-r og å uttalt som ao. Gotlandsk er kjent for vokalkombinasjonene, såkalte diftonger og triftonger (det heter for eksempel haust i stedet for höst, stain i stedet for sten og houis i stedet for hus).

Den norske skriftspråksituasjonen er unik. Norsk har nemlig to skriftspråk - bokmål og nynorsk. Norske skoleelever får velge hvilket skriftspråk de vil bruke som hovedspråk. I dag har knapt 90 prosent av elevene valgt bokmål som hovedspråk og drøye 10 prosent som har valgt nynorsk. Alle elever lærer det andre språket i tillegg, men leser og skriver det i mindre omfang enn hovedspråket.

Finsk snakkes hovedsaklig i Finland og er morsmål for ca. 4,9 mill. finner (ca. 90%). Finland har to offisielle språk: finsk og svensk (svensk er morsmål for omkring 300 000 finner - 5,3%). Utenfor Finland er finsk et av Sveriges offisielle minoritetsspråk. Det er ca. 700 000 mennesker i Sverige som har finske røtter, og halvparten av disse snakker finsk. Det er også en finsk minoritet i Norge, Russland og Estland.

En ting som skiller islandsk fra de skandinaviske språkene er antallet bokstaver i alfabetet - det islandske har 32 bokstaver, selv om c, q, z og w ikke er med. Flere av vokalene har en aksent, slik som i ordene árum, rót og þúsund, og uttales med egen lyd. Á skal uttales som diftongen au, ó skal uttalse som ou og ú likner på norsk o-lyd.

På slutten av 1700-tallet ble det for første gang skrevet flere tekster på færøysk. En stor ordbok med danske og latinske oversettelser ble nedskrevet, i tillegg til flere kvad og folklore som hadde blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. På dette tidspunktet fantes det ikke et autorisert færøysk skriftspråk. Dermed hadde hver skribent sin egen ortografi som hovedsakelig baserte seg på lydlikhet. Det ble gjort et forsøk på å etablere et færøysk skriftspråk, men først i 1846, med V.U. Hammershaimbs forslag til rettskrivning med språkhistoriske røtter ble færøysk slik vi kjenner det i dag etablert.

Grønlandsk - eller kalaallisut, som grønlenderne selv kaller språket sitt - likner ingen andre språk som du har hørt eller sett. Det merker du enkelt ved å titte raskt på eksempelteksten. Den har bare 72 ord. Til sammenlikning har den danske versjonen 108 ord og den finske 90. På den annen side er ordene veldig lange. Kan du forstå noen av dem? Hva betyr paaseqatigiilluarsinnaapput? Eller oqaatigineqarsinnaammata?

Samene er det opprinnelige folket på Nordkalotten og bruken av samisk er spredt på tværs av landegrensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. I dag finnes det omtrent 100.000 samer hvor 30 % snakker samisk og 10 % bruker skriftspråket. Samisk er svært forskjellig fra de nordiske språkene fordi det tilhører den finsk-ugriske språksfamillien, i likhet med ungarsk og finsk. Som på finsk legger man trykket på første stavning i ordet. Det er så store forskjeller på de samiske dialektene at de deles i hele ti ulike samiske språkgrupper. Forskjellene kan være like store som mellom norsk og islandsk.