Et nordisk perspektiv i undervisningen trenger ikke begrense seg til kart, fakta og lærebøker. Det kan også oppleves gjennom lyd, gjenstander, møter og aktiviteter.
«Jeg har arbejdet meget med, at eleverne ikke kun skal læse sig til Grønland, men også sanse det.», uttaler Sara Fredriksen, en av lærerne som har vært med på å utvikle nytt undervisningsmateriale til videregående skole hos Norden i skolen. Hun er en av flere som har bidratt til å gjøre det enklere for andre lærere å inkludere et nordisk perspektiv i undervisningen. Hovedfokuset hennes har vært å legge til rette for at elevene skal lære om Grønland gjennom aktive og mer utforskende arbeidsmåter, ikke kun ved å lese om det. Den utforskende tilnærmingen og de kreative arbeidsmetodene vil åpne opp for at elevenes interesse for andre nordiske land også øker.
Sara Fredriksen, som underviser i samfunnsfag og historie ved Støvring Gymnasium i Danmark, har utviklet undervisningsmaterialer med særlig fokus på Grønland. Undervisningsopplegget hennes er en ypperlig mulighet til å undervise med et nordisk perspektiv. Spesielt relevant vil Saras opplegg være for danske lærere, som er pliktet til å undervise om Riksfelleskapet, men også for andre lærere fra andre deler av Norden som vil trekke inn undervisning om Grønland i skolen.
Elevene fikk også selv prøve seg på Tupilakstafetten, hvor de hver sin gang holdt et innlegg for hverandre med utgangspunkt i en gjenstand, et bilde eller et dyr fra Grønland. Tupilakstafetten er en aktivitet som kan åpne opp for egne spennende refleksjoner fra elevene. I tillegg er det en aktivitet hvor elevene i stor grad får styre undervisningen, samtidig som det er pakket inn i læring om grønlandsk kultur.
Les mer om hvordan du også kan gjennomføre Tupilakstafetten her:
Sara har vært med på å utvikle flere undervisningsopplegg gjennom NordUng, hvor fokuset var på Grønland. Forslag til hvordan man kan undervise om Grønland har blitt mer og mer relevant for lærere, i en tid hvor resten av verden, og ikke minst Norden, har rettet blikket mot Grønland. Saras opplegg kan likevel brukes til generell inspirasjon om hvordan man kan undervise om andre nordiske land.
Sara oppsummerer gevinsten av NordUng med disse tre punktene:
- Tid til faglig fordybelse i et område, der på den ene side var ukendt og på den anden side virkede så nærliggende.
- Didaktiske nybrud i form af øvelser, med vægt på det sanselige og det kropslige som veje til faglig erkendelse i samspil med traditionelle faglige aktiviteter.
- Et nyt netværk og en ny rolle som «den, der ved noget med Grønland» og har talt med en række inspirerende mennesker.
Hun opplever at det ikke bare er hos lærerne at interessen for det nordiske er blitt vekket, elevene virker også mer interesserte nå. «Mine nye 1.g’ere har allerede spurgt, om de ikke også kan få ’det samfundsfaglige Grønlandsforløb’. Det siger noget om, at det har sat sig som noget meningsfuldt for dem.»
La deg inspirere av de andre undervisningsmaterialene som er utviklet til videregående skole gjennom prosjektet NordUng.
Prosjektet NordUng har hatt som mål om å styrke det nordiske fellesskapet blant unge gjennom samarbeid mellom skoler, lærere, elever og utviklingskonsulenter fra Danmark, Norge, Sverige og Færøyene. I perioden 2023–2026 har det blitt utviklet undervisningsopplegg med et nordisk perspektiv innen fag som språk, historie, samfunnsfag, naturfag, geografi og biologi. Det ligger nå over 100 undervisningsmaterialer tilgjengelig for lærere i hele Norden gjennom Norden i Skolen.
NordUng er muliggjort med støtte fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal (A.P. Møller Fonden).
