Nordisk Råd er en del av det offisielle Nordiske Samarbeidet, som er et av verdens eldste samarbeid.

Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland. Danmark, Island, Norge og Sverige ble medlemmer av Nordisk Råd, da Nordisk Råd ble dannet i 1952. Finland ble medlem i 1955, Færøyene og Åland i 1970 og Grønland i 1984. 

Det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret. Utgangspunktet er at nordisk samarbeid skal fokusere på områder hvor en felles nordisk innsats skaper en merverdi for de nordiske landene og borgerne deres. Det nordiske fellesskapet jobber for et sterkt Norden i verden og er en viktig medspiller i europeisk og globalt samarbeid. Felles verdier landene imellom er med til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransedyktige regioner. 

Etter andre verdenskrig jobbet datidens politikere/parlamentarikere for et sterkere internasjonalt samarbeid. Det var i denne perioden FN ble dannet, Europarådet skapt og de første skrittene mot EU tatt. Samtidig var det mange drøftelser om et enda tettere nordisk samarbeid. Nordisk Råd ble dannet i 1952 som et resultat av disse. 

Det offisielle nordiske samarbeidet foregår innenfor rammene av Nordisk Ministerråd hvor regjeringene samarbeider og i Nordisk Råd, som er parlamentarikernes samarbeidsforum. I spissen for Nordisk Ministerråd står samarbeidsministrene, som i henhold til det nordiske samarbeidets avtalegrunnlag ”Helsingforsavtalen” bistår statsministerene i nordiske spørsmål. Nordisk Råd har siden 1952 tatt initiativer og vært rådgivende og kontrollerende instans i saker som angår det offisielle nordiske samarbeidet. 

Nordisk Råds medlemmer kalles for Rådsmedlemmer. De er innvalgt i parlamentene i de nordiske landene, hvorfra de utvelges til Nordisk Råd etter forslag fra de forskjellige partigruppene. Danmark, Finland, Norge og Sverige har 20 medlemmer hver. To av Danmarks representanter kommer fra Færøyene og Grønland, mens to av Finlands representanter kommer fra Åland. Island har syv medlemmer. Det avholdes ikke direkte valg til Nordisk Råd. Rådet har 87 rådsmedlemmer. Nordisk Råd ledes av et presidium som består av parlamentarikere fra hele Norden. 

Medlemmene av Nordisk Råd drøfter spørsmål og det nordiske samarbeidets utvikling med statsministrene en gang om året på et toppmøte i forbindelse med Nordisk Råds sesjon. Utover den ordinære sesjonen og en temasesjon, avholder Nordisk Råd faste møter i utvalgene, arbeidsgruppene og i presidiet. På de to øktene tar de nordiske rådsmedlemmer avgjørelser om forhold som Nordisk Råd ønsker at de nordiske regjeringer skal finne løsninger på. Det løpende politiske arbeidet i Nordisk Råd skjer i utvalg og partigrupper. 

På den ordinære sesjonen velges dessuten presidenten, visepresidenten og medlemmene av Presidiet for det kommende året. Presidentskapet roterer mellom landene hvert år. Den ordinære sesjonen avholdes i det landet som har presidentskapet for Nordisk Råd. Temasesjonen, som avholdes hver vår, avholdes i det landet som har formannskapet for Nordisk Ministerråd. I hvert presidentskap er det skrevet et presidentprogram som setter retningen for Nordisk Råds arbeid. 

Utover presidiet består Nordisk Råd av fagutvalg, arbeidsgrupper som for eksempel grensehindringsgruppen og budsjettordførergruppen samt av to komiteer: Kontrolkomiteen og valgkomiteen. Nordisk Råd betjenes av et sekretariat som sammen med Nordisk Ministerråds sekretariat er plassert i København. Dessuten betjenes Nordisk Råd også av Sekretariatskollegiet. Sekretariatskollegiet består av de nasjonale delegationssekretariater i de nordiske parlamenter, partigruppesekretariaterne, Ungdommens Nordisk Råd og Nordisk Rådssekretariat.

Hva gjør Nordisk Råd? 

Presidiet 

Nordisk Råds Presidium er det øverste bestemmende organ mellom de årlige møtene, sesjonene, og kan ta beslutninger på rådets vegne. Presidiet leder og koordinerer arbeidet mellom rådets forskjellige organer, har ansvaret for overordnede politiske og administrative spørsmål, utarbeider organisasjonsplaner og budsjetter og ivaretar overordnede utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Presidiet består av 15 medlemmer samt en president og en visepresident. 

Nordisk Råds fagutvalg

Det løpende politiske arbeidet i Nordisk Råd skjer i fagutvalg og partigrupper. Alle politiske spørsmål bortsett fra utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, som er Presidiets ansvar, behandles i et av rådets fagutvalg. Nordisk Råds utvalg har opp til 18 medlemmer inklusive ordførerskapet, som består av en ordfører og en varaordfører. Utvalgsmøtene er ikke offentlige. Konferanser og seminarer er ofte åpne for andre enn medlemmene og spesielt inviterte. Ét av de redskapene som medlemmene i Nordisk Råd har er å fremsette medlemsforslag. Presidiet og utvalgene (ét eller flere sammen) kan også fremsette forslag. De kalles presidium- eller utvalgets forslag. Hvis Kontrollkomitéen fremmer et forslag, så kalles det et komitéforslag. Hvis partigruppene fremmer forslag, så kalles det et medlemsforslag.

Nordisk Råds utvalg, per. desember 2022:

Utvalget for Kunnskap og Kultur 

Utvalget jobber med temaer og saker som berører kultur, forskning og utdannelse, grunn- og sekundærskole, voksenutdanning og folkeopplysning - herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdannelsene. 

Utvalget håndterer sivilsamfunnet og de frivilliges krefter og der de to faktorene spiller en vesentlig rolle i et demokratisk velferdssamfunn. Idrett, språk, film og medier, almen- og mangfoldig kunst og kultur, barne- og ungdomskultur, hører også under utvalget for Kunnskap og Kultur i Nordens arbeidsområder. 

Utvalget for Holdbart Norden

Utvalget jobber med temaer og saker som berører miljø- og naturbeskyttelse, naturressurser – herunder utnyttelse av naturressurser innenfor jordbruk, fiskeri og skogbruk. Klimaspørsmål er også en viktig del av arbeidet – herunder konsekvensene av klimaforandringene, som særlig berører de nordligste områdene av Norden. Eksempelvis Grønland med den smeltende innlandsisen, men som også har globale konsekvenser i form av eksempelvis klimaflyktninger. Forbrukerrettigheter, fiskeriforvaltning, landbrukspolitikk, levnedsmidler, atomsikkerhet, biologisk mangfoldighet og bæredyktighet er emner og temaer, som Utvalget for et Holdbart Norden også håndterer. Arbeidet handler om nordiske og globale utfordringer og løsningsmodeller innenfor ovennevnte områder. 

Utvalget for Vekst og Utvikling i Norden 

Utvalget håndterer temaer og spørsmål som vedrører arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Det nordiske samarbeidet handler i høy grad også om den frie bevegeligheten innenfor arbeidsmarkedet. Bekjempelse av grensehindringer gjør det enklere for borgerne å ta utdannelse og jobbe på tvers av grenser. Dessuten behandler utvalget spørsmål innenfor finans- og økonomisk politikk – herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel og i forlengelse av dette, fri bevegelighet på markedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT er også under Utvalget for Vekst og Utvikling i Nordens arbeidsområder.

Utvalget for Velferd i Norden

Utvalget for Velferd i Norden har fokus på den nordiske velferdsmodellen. Utvalget jobber på å finne holdbare økonomiske løsninger, som også er bæredyktige. Utvalget håndterer temaer om omsorg for barn, unge og eldre, funksjonshindringer samt alkohol, narkotika og spørsmål rundt rusmisbruk. Også temaer som likestilling, borgerrettigheter, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet er på agendaen. Integrasjon, migrasjon og flyktninger hører likeledes under dette utvalget sammen med boligpolitikk og opprinnelige folks vilkår i Norden.

Presentasjon av de ulike partigruppene i det Nordiske Rådet

Den Sosialdemokratiske partigruppen

Den Socialdemokratiske Gruppe er en av Nordisk Råds største partigrupper og består av representanter fra de sosialdemokratiske gruppene i alle de nordiske landene og Færøyene, Grønland og Åland. 

Midtgruppen 

Midtgruppen i Nordisk Råd består av medlemmer og suppleanter som tilhører sentrumsliberale, grønne og kristendemokratiske partier fra de nordiske landene samt Færøyene, Grønland og Åland

Den Konservative gruppen 

Den Konservative Gruppen har medlemmer fra syv nasjonale medlemspartier i de fem nordiske landene og fra Færøyene, Grønland og Åland.

Nordisk Frihet

Gruppen for Nordisk frihet i Nordisk Råd samler de medlemmer og suppleanter fra Danmark, Finland og Sverige. Gruppen understøtter frihet, demokrati og ideen om uavhengige nasjonalstater.

Nordisk Grønt Venstre 

Partigruppen Nordisk grønt venstre i Nordisk Råd består av medlemmer og suppleanter som tilhører et venstreparti fra de nordiske landene samt Færøyene, Grønland og Åland. Gruppen har medlemmer fra åtte partier i Norden.

Uten partigruppetilknytning 

Utenom de 4 partigruppene er det rådsmedlemmer som ikke er tilknyttet en partigruppe.