Tekst
Video
Spill og lek
Konkurranse
Lydinnspilling
Oppgave
Faglitteratur
Lærerveiledning

Glemt passord?

 

Læringsmål

{{learningObjectiv.description}}

Oppgaven er nå levert

{{assignment.Index}} {{assignment.Type}}

Kommentar

Oppgaver

{{assignment.Comment}}

Gå til oppgaver
print

Kun når vinden blåser

Kunnaarvinden.jpg

Når vinden blåser, dreies vindmøllene rundt og produserer strøm. Det betyr dessverre også at når det ikke blåser, produseres det heller ikke noe.

Man kaller alle delene i kjeden som går fra produksjon av strøm, transporten gjennom ledningsnettet og helt til forbrukeren som bruker stikkontakten, for strømsystemet.
I et strømsystem må det hele tiden være balanse mellom produksjon og forbruk. Vindmøller produserer bokstavelig talt strøm som vinden blåser, og vindens kraft følger ikke nødvendigvis vårt behov for elektrisitet. Det skal strømsystemet være i stand til å håndtere. Det medfører som regel ikke problemer hvis 10 prosent av energien i et land kommer fra vindkraft. Men ved 20 prosent begynner det å bli problematisk, og ved 50 prosent vindkraft skal hele strømsystemet bygges og innrettes mot at det inneholder store deler vindkraft.

Strømsystemet skal kunne følge med endringene som skyldes vinden. Det krever et fleksibelt strømsystem. Kraftverkene skal f.eks. kunne skru opp og ned for elproduksjon, i takt med om vinden blåser eller ikke. Vårt forbruk skal også være fleksibelt. Vi skal f.eks. i større grad bruke strømmen mens den er der. Kanskje skal oppvasken og vasketøyet tas om natten, istedenfor om dagen, når det er trykk på strømsystemet. Hvis vi får flere høyspenningskabler, blir det også enklere å fordele elektrisiteten over store avstander.


Fordeler og ulemper


Fordelen med vindkraft er at en vindmølle skaper 80 ganger mer energi i løpet av sin levetid enn det går med på å produsere, vedlikeholde og kassere den.
Ulempen er at vindmøllen kun produserer strøm så lenge vinden blåser. Den kan altså ikke ta seg av energibehovet vårt alene. Den må suppleres med andre energiformer. Man har heller ikke funnet noen effektiv måte å lagre den ekstra strømmen som produseres når det blåser mye på. Her er en løsning kanskje nærme. Vindmøllenes overskuddselektrisitet kan nemlig brukes til å spalte vann til hydrogen og oksygen. Hydrogenet kan lagres og brukes som brensel. Dette kan du lese mer om i avsnittet om hydrogenenergi. En annen ulempe med vindmøllen er at den kan være bråkete og forstyrrende for øyet. Mange mennesker vil for eksempel unngå å se direkte ut på en vindmøllepark.


Havvindmøller


Nettopp fordi så mange føler seg brydd av vindmøller på land, bygges det stadig flere vindmøller på havet. Det har flere fordeler. For det første blåser det oftere ved og på havet, og vindmøllene produserer på den måten mer energi. Vinnmøllene er heller ikke synlige der folk bor, hvis de plasseres ute i havet. Mange havvindmøller plasseres derfor i store havvindmølleparker som fungerer som et slags kraftverk med svært stor kapasitet.

Ulempene med havvindmøller er at de er både dyre og vanskelige å vedlikeholde og installere. Det er også dyrt å transportere strømmen til land, der den skal brukes – men energiselskapene blir etterhvert bedre og bedre på å finne løsninger. En av løsningene heter HVDC. Populært sagt betyr det at strømmen som produseres omgjøres til en svært høy spenningsforskjell, på kanskje 400 000 volt. Med så stor spenningsforskjell er det enklere å transportere strøm over store avstander. Selv om kopperledninger leder elektrisitet godt, går det likevel energi tapt jo lengre strømmen skal transporteres før den skal brukes. Med større spenningsforskjell reduseres energitapet i ledningen.

Logg inn for å lese mer

Oppgaver

  • Flervalgsoppgaver

  • Temaoppgave

    • 1Temaoppgave

      Forklar fordelene og ulempene med vindkraft.

    • 2Temaoppgave

      Hva kan gjøres for å utnytte vindkraften bedre? Kom med minst to forskjellige forslag, og forklar hvordan de virker.

  • Vennskapsklasse

    • 1Vennskapsklasse

      Hvor mye blåser det på skolen deres? Undersøk værmeldingene fra forrige måned, og beregne gjennomsnittsverdien. Altså, hvor mange m/s har det blåst i gjennomsnitt? Ta et bilde av skolen deres og tegn en vindmølle ved siden av. Noter gjennomsnittsverdien og regn ut hvor mange watt som kan produseres på en vindmølle med et areal på 80 m2. Bruk denne formelen:

      Effekten (W) = ½ *1,225 (dette tallet uttrykker vindens masse og kalles også p) * v3 (vindens hastighet i tredje potens) * A (altså vindmøllens vindeareal)

      W= ½ * p * v3 * A

      Ved bruk av denne formelen utnyttes vinden 100 % - og det gjør den aldri. Man har regnet ut at maksimal utnyttelsesgrad er 59 prosent. Regn ut effekten ved en utnyttelsesgrad på 45 %. Send bilde og utregningen til vennskapsklassen, og sammenligne.